Telefonterroristene rir hjem

Bildet til ventre: Kristoffer, Pål og Paul.

Bildet til høyre: Paul byr på pils.

Bergen/Tønsberg (LFKH): I dag forlater telefonterroristene Slottfjell Festival 05 i Tønsberg. De kommer hjem til en skyhøy telefonregning.

I natt og i dag har jeg i stedet for et utall telefonoppringninger jeg ikke er i stand til å betjene fordi jeg ikke er et sentralbord i XO-klassen, fått tekstmeldinger. Emnene har vært mange. I den ene meldingen sto det for eksempel:

"Vi føler oss i grunnen litt ferdige med å ringe til deg. Hilsen Paul." I en annen: "Vannseng. Et undervurdert produkt. Hilsen Nils."

Jeg svarte at han bare måtte være seg selv i den, men han klaget litt på at "stoffet hindrer progresjon", og at han visst mangler svømmeknappen.

Paul påstår han har sett meg i 2025. Angivelig holder jeg meg bra, bortsett fra litt mage. Mage, Paul??? Alvorlig talt.

I en litt mindre fremtidsrettet melding ba han meg skrive "Mayhem" på mobilen min (hvem F... skriver Mayhem på mobilen sin?), for å se hva staveprogrammet da foreslår. Nazien, ja...

I tillegg meddelte han at han har sett en mann i Tønsberg spise pølse i vaffel med jordbærsyltetøy og rømme på. Jeg kan nesten ikke tro at det er helt sannferdig, men i følge Nils er dette en helt vanlig rett i byene ved svenskegrensen.

Hallo? Enn om vi gir vekk hele Østfold til Sverige. Bytter. Mot Gotland, for eksempel? Eller Skåne?

Nils sendte meg i dag melding med spørsmål om jeg ville høre om verdens ekleste produkt. Jeg klarte jo ikke å svare nei, selv om det er rimelig opplagt at jeg burde. Dermed kom det melding med følgende ordlyd:

"Stikkpille. Med remulade. Da gikk liksom min dag i vasken. Vi jobber foreløpig med teorien. Praksis er litt vanskeligere."

Angivelig driver guttene med denne formen for idé-dugnad av "ren interesse. Som kyllingomelett".

Jeg ba dem tenke litt mer på hyggelige, lyserosa ting. Moreller uten noe som helst til, for eksempel. Det mente guttene var en veldig god idé.