Burde vi kysset frosken?

Cannes (LFKH): I morges da vi våknet var det en frosk i bassenget vårt. Kanskje var det fordi vi ikke kysset den at vi verken så prinser, rike eller berømte (eller Frank Johnsen) på vår dagstur til filmbyen?

Det gikk bra med frosken. Sebastian tok ansvar som Mannen i reisefølget, og geleidet den innpåslitne gjesten ut av hagen vår. Da hadde den allerede hatt seg diverse svømmeturer - og hadde tatt svømmeknappen mens vi la en slagplan for hvordan vi skull bli kvitt den. Sondre var selvsagt svært imponert over besøket, så lenge den holdt seg på avstand.

Etter denne hendelsen, satte vi kursen østover mot Cannes.



Harald, som burde være en kjent skikkelse for filmbyen fra før, trasket med vante skritt mellom palmene og designbutikkene. Eller skal vi kanskje kalle ham Mr. Bean?



Etter en tur i forsporene til de rike og berømte filmstjernene (og Frank Johnsen), la vi oss til på stranden på vestsiden av bukten.



Her hadde vi kort vei til havet fra de veldig mye solsengene våre, og diverse strandkelnere som lot til å være villig til å gi oss alt vi ville ha - selvsagt forutsatt at vi betalte for det.



Sondre tok livet med ro og fikk seg en god middagshvil i skyggen av en parasoll. Vi andre badet og slikket sol.

På vei tilbake, måtte vi selvsagt innom trappen der den røde løperen kronisk ligger og slenger. Vi kan opplyse om at det føltes som å bestige en hvilken som helst annen trapp, egentlig. Men vi lot oss selvsagt fotografere, slik de overivrige japanske turistene gjorde.