De rike og berømte - og vi

Ste. Maxime (LFKH): Etter noen timer på bassengkanten og noen svømmeturer med badeendene, satte vi kurs for havet. Der ventet et folkehav oss. Stranden var bokstavelig talt teppebombet.


Ettersom det er søndag, var det åpenbart stranddag for franskmennene, franskkvinnene og franskbarna. Men vi er jo ikke redd for menneskelig nærhet, og slo oss ned tett i tett med de andre solbaderne. Det er viktig å hoppe i havet når man ankommer steder som dette. Og det gjorde vi. Flere ganger, faktisk.



Sondre og Seb bygget tunnel, Harald slappet av i solen, Håvard filosoferte og jeg så med lengsel på utsikten mot St. Tropez – på andre siden av bukten, der de rike og berømte holder til. Jeg så og så og ville bli sett, men med mindre de hadde kikkerten siktet inn på min lille flekk, var det nok ikke noen som fikk øye på meg…



I bilen på vei hjem til Les Arcs, lurte Sondre på om jeg kunne høre månen. – Neeei, kan du? spurte jeg. – Nei, sa han. Så vi ble enige om at månen – til tross for sin størrelse – er ganske stillferdig av seg.

Nå har spist middag på terrassen, og har fått besøk av våre naboer, Linn og Rune som er på kjærlighetsferie fra Kristiansand uten barn. De skal reise hjem i morgen.

Våre planer for morgendagen er den falske sandstranden i Cannes. Der venter vi selvsagt å treffe Frank Johnsen med en filmdiva under hver arm.