Gjensyn med spekkhoggeren Linn

Antibes (LFKH): Husker dere Linn og Mette-Marit som på mystisk vis forsvant for tre-fire år siden? I dag har vi funnet dem igjen!



Spekkhogger- og delfin show, badeland og kø, kø, kø. Det har vært innholdet i vår fjerde dag på rivieraen.

En visitt til en fornøyelsespark er som regel ikke noen fornøyelse for foreldre. Undertegnede har heller lav interesse for vannrutsjebaner, men det er likevel viktig at disse er totalt tilstedeværende for oppnåelse av o-lykke for den oppvoksende generasjon.

Etter temmelig lang tid i kø inn til "Marineland" i Antibes, samt minst like lang tid for å få kjøpe billetter til herlighetene, ankom vi aquapark-delen av det som i følge Lonely Planet skulle være en Disneyland-aktige heidunderlighet.



Mens Sebastian og Håvard forsøkte det vannliges svar på half-pipe (der en diger gummibåt erstattet snowboardet), samt en rekke rutsjebaner, sovnet Sondre. Og etter å ha løst en del sudokuer i sudoku-boken min, begynte jeg å se på det ørvige klientellet i parken. De var jo alle relativt lettkledd, så jeg fant ut at det var en god anledning.

Under hypotesen om at de aller fleste menn foretrekker veldreide kvinner, besluttet jeg å føre statistikk over hvor mange veldreide menn som bevegde seg rundt på bare føtter. I rettferdigheten navn, liksom.

Kvinnene som er tilstede i et slikt vannland, har som regel født ett barn eller fem, med tilhørende kroppslige herjetheter. De er altså delvis unnskyldt. Men mennene, hva har de gjort?



Det vil nok neppe overraske særlig mange at det nesten femti menn passerte uten at de kom innunder et akseptabelt kropps-nivå. De hadde vommer, hårete rygger, dissende lår og dertilhørende herligheter. Langt fra noe vakkert syn sånn estetisk sett, men de er sikkert grådig greie...?

Jeg føler jeg har gjort unna den statistiske delen av ferien med denne oppdagelsen.



Litt mer veldreide var de seks spekkhoggerne som møtte oss midt i det gedigne bassenget i parkens marine-del. Det var stappfullt av tilskuere på tribunen som bredte seg rundt halve arenaen. Og de leverte virkelig i verdensklasse, den gjengen der.

Jeg mener imidlertid å kunne dra kjensel på to av dem. For rundt tre-fire år siden mistet Havforskringinstituttet kontrollen på to spekkhoggere de hadde merket for forskning. Tilfeldigvis, vil kanskje noen si - jeg er jo helt uenig - het disse to Mette-Marit og Linn. Utklippet fra den dramatiske saken i BA, ført i pennen av Lasse Bjarte Hove, henger den dag i dag på kjøkkenet vårt hjemme. Innrammet. Jeg tror vi med meget stor sannsynlighet kan slå fast at de to jentene er funnet igjen, og at de har lært en del siden sist.

Etter seansen med spekkhoggere som gjorde de aller fleste tenkelige kunster, besluttet vi å innta et måltid av parkens junkfood. Det tok Håvard over en halv time i kø og nesten-slåsskamp med en kvinnelig japaner, men sjitt og! Hva gjør man ikke for litt pølse og pommes frites?

Selv satt jeg sammen med Sondre, som for anlednigen bare ville høre sanger om fisk (jeg kan visst ingen...?), inntil vi ble omringet av en downs-gjeng på tur.

De forsøkte først å stjele stolen til kø-ståerne Håvard og Sebastian, men fikk da beskjed av Sondre at det var helt uaktuelt. Dette lot de til å ta svært alvorlig, inntil vi snudde ryggen til i to sekunder. Da var de jammen der og satte seg ned med oss likevel. Hahaha.



Vi avsluttet Marine-opplevelsen i Antibes med et delfinshow som virkelig svingte.

Her har Kees Ekeli litt å lære. Det nytter ikke å komme med tomanns-sirkus på Akvariet i Bergen når det finnes sånne muligheter! Krokodillen Ida(r) er nok meget lærevillig, og selen Selina Full Fart (som jeg selv var med og navnga) er helt sikkert klar for mer action.



Ps. Bildene fra dagens grande tour er av litt laber kvalitet, fordi vi hadde glemt kameraet vårt hjemme i Les Arcs. De du ser her på siden, er dermed tatt med et mobilkamera helt uten telelinse, fra lang avstand.