Stem på Linns anti-kontantstøtte-parti!

I valgkampen (LFKH): Nå starter jeg snart et eget politisk parti. Et anti-kontantstøtte-parti.

Vi skal slåss mot kontantstøtten, og ikke gjøre noenting annet. Kun det. Vi ofrer ikke de eldre, pleietrengende, fattige eller syke en tanke. Ikke de i Afrika en gang. Vi kommer ikke til å si et ord om kvaliteten på den offentlige skolen. Og skatt? Vi er både for og imot toppskatt og eiendomsskatt og skattefradag og skattelette - for både de med lav og de med veldig høy inntekt og aksjefond og aksjeutbytte. Jepp.

Om noen dager dumper det sånn litt i overkant av 3600 kroner inn på kontoen min. De får jeg fordi jeg ikke benytter meg av offentlige barnehager. Ja, du leste rett: Jeg får dem bare fordi jeg unnlater å bruke en offentlig tjeneste.

Med andre ord. Vi kunne innført et totalt kontantstøtte-samfunn. Vi kunne delt ut kontantstøtte for alt mulig.

Ta meg, for eksempel. Jeg har ikke bil, jeg er ikke syk, og jeg er ikke pleietrengede, for å nevne et par ting. Så jeg kunne da innkassert noen tusenlapper til hver måned da, eller? Fordi jeg ikke bruker motorveiene som finansieres fra den norske felleskassen. Fordi jeg ikke bruker en eneste liten sykehus-seng. Fordi jeg ikke er gammel - ennå.

Selvsagt måtte forutsetningen da vært at hvis jeg tilfeldigvis fikk meg bil med det aller første, så kunne jeg ta et valg. Ville jeg kjørt på motorveien til Åsane, eller brukt den gamle veien rundt Eidsvågsneset? Og hvis jeg for eksempel ble fødetrengende, så måtte jeg vært innstilt på en hjemmefødsel hvis jeg ville beholdt sykehuskontantstøtten min. Eller tatt inn på en helt privat fødeklinikk og betalt et engangsbeløp for akkurat den tjenesten. Så kunne jeg blitt totaltruinert da, hvis jeg lå der og babyen ikke ville ut på sånn... tja, 36 timer. Eller hvis jeg fant ut at det gjorde litt innforjævlig vondt å ligge der og presse, så måtte jeg ringt kontofonen før jeg ba om epidural.

Det kunne virkelig blitt et interessant samfunn. Et samfunn som i alle fall strider imot hele prinsippet med velferdssamfunnet vi lever i. Skikkelig Bakvendtland.

Om ikke mange minuttene går Åslaug Haga på TV 2-skjermen og sier noe sånt som at: "Når det gjelder kontantstøtten, så er vi knallharde altså."

Hva? Hva, Haga?! Av alle slag du kunne valgt å utkjempe, så stiller du deg altså på barrikadene for kontantstøtten - den absolutt dummeste ordningen som er blitt innført i moderne politisk tid?

Jeg får virkelig makk av folk som mener at kontantstøtte handler om valgfrihet. Hva slags valgfrihet? Og for hvem?

Jeg får ikke barnehageplass til sønnen min, jeg. Ikke tale om. Bergenserne har sprengt ventelistene. Det er et firesifferet antall småbarn i kø i Bergenhus Bydel. Det å få barnehageplass her, er omtrent som å vinne i lotto.

Så valgfrihet? Tror ikke det. Sondre har en helt topp dagmamma han, men vi er jo helt prisgitt henne og det hun vil. Der hun som er sjefen. Hun er så dyrebar for oss - to arbeidende foreldre - at vi vil gå med på ganske mye bare vi får beholde henne.

Er det valgfrihet? Er det? Nei, det er kontaktstøtten, det. Den sannsynligvis mest kostbare ordningen i sitt slag som er satt i verk i moderne tid.

Og jeg begynner ikke en gang på neste argument; alle innvandrerbarna som blir gående hjemme med mor når det faktisk lønner seg for mor å la være å jobbe. Innvandrerbarn som ikke lærer seg norsk. Eller norske barn som ikke blir sosialiert med andre barn. Det er ikke så forferdelig dumt å gå litt i barnehage i stedet for i mors skjørtekanter, selv om man er et barn.

Og mens man inviterer kvinner til å få 3600 kroner per barn mellom ett og tre år, så mangler Norge folk i typiske kvinneyrker. Jeg gjentar: Vi mangler folk i typiske kvinneyrker, men vi betaler de potensielle arbeiderne for å holde seg hjemme ved kjøkkenbenken.

Så stem på listen min. Linns anti-kontantstøtte-liste.