Doktor Domstol
Foran TVen (LFKH): Dersom USA hadde vært et monarki, hadde dronnignen hett Oprah. Og kongen hadde vært dr. Phil.
Det å jobbe skrift i BA har sine bakdeler. Jobber man kveld, må man slå i hel en masse tid mens alle andre er på jobb, i barnehagen eller på skolen. Noen ganger ender man rett og slett foran TV3s dagtidssendinger.
Her er Opera dronningen, og dr. Phil kongen.
Torsdag forrige uke fikk jeg et av mitt livs sjokk da jeg havnet i midten av et dr. Phil-program. For uinnvidde kan jeg opplyse at denne kjendispsykologen har millioner av TV-seere og fans, og løser folks personlige problemer på direkten. Han har også gitt ut bøker som er oversatt til 37 språk og har solgt i over 22 millioner eksemplarer. Dr. Phil er en storindustri, særlig i USA.
Magasinet People har kåret ham til en av de mest spennende amerikanerne på planeten. Barbara Walters inkluderte ham i sin “De 10 mest fascinerende menneskene”. Newsweek har aldri solgt så bra, som da Dr. Phil var portrettert og cover-storyen deres.
På hjemmesiden hans heter det: ”Sliter du med mental sykdom? Har ektemannen din forlatt deg for en yngre kvinne? Sulter du deg? Mistenker du at sønnen din er homofil? Er barnet ditt bortskjemt?”
Det er altså tilsynelatende alvorlig ting vi har med å gjøre. I salgbart format, selvsagt.
Alt dette visste jeg fra før. Mannen er en Gud, bla-bla-bla. Det som var nytt for meg, er at TV-psykologen åpenbart tar ’an helt ut.
I dag skulle man snakke om hvordan man kunne få en ”fabelaktig familie”. Alle amerikaneres drøm. Og det kan vi få, i følge dr. Phil. ”Dere må bare ikke feie ting under teppet,” sier hjernedoktoren som har oppskriften.
For å belyse hvor galt det kan gå hvis man ikke tar tak i tingene, er dagens ”problem-gjest” en 16-åring som foreldrene tror har seksuelt misbrukt sin lillesøster. Dr. Phil snakker med gutten, spør ham ut, avhører ham. Selvsagt foran et live studiopublikum og millioner av TV-seere i veldig mange land. 16-åringen benekter alt, og går med på å ta en løgndetektortest for å bevise sin uskyld.
I følge den er han selvsagt skyldig. På alle dr. Phils tiltalepunkter. Alternativt hadde det vel ikke blitt TV av dette.
I neste ”scene” sitter hele familien der, med unntak av lillesøsteren. De får servert svarene på testen – foran studiopublikummet, hverandre, dr. Phil og Gud vet hvor mange kameraer.
16-åringen sitter der. Han ser nå ned i gulvet.
Moren, som nå har en sønn som er seksualforbryter og en datter som er sex-offer, begynner å grine, hulke og klarer åpenbart ikke lenger se på gutten hun satte til verden for 16 år siden.
Faren begynner først å himle med øynene, så blir han hysterisk og begynner å skjelle ut sønnen sin på live TV.
Lillebroren, som av en eller annen veldig syk grunn også er der, sier at han nå hater broren mer enn noe annet han kan komme på. ”Jeg kunne virkelig ikke bry meg mindre om hva som skjer med ham,” sier han.
Er dette såkalt bra TV?
La meg bringe resten av torsdagens TV3-meny, sånn at vi kanskje bedre kan forstå hva de anser for å være nettopp det:
To avsnitt av en amerikansk dramaserie, det ene en reprise. Oprah. Reba. Heksen Sabrina. Beverly Hlls 90210 – reprise selvsagt, jeg tror de har vist den serien i reprise åtte-ni ganger nå. The simple life – reprise. Alle elske Raymond – reprise.
Reprisen av Simpsons går samtidig med Barne-TV. Deretter fortsetter det: According to Jim. Sex og singelliv – reprise. Arrested development. Pamela Anderson: Stacked. The 4400. Spider-Man.
Reprisen av Arrested development går inn i midnattstimen, men det er selvsagt ikke slutt: Kongen av Queens – reprise. Seinfeld – reprise. Walker, Taxas ranger – reprise. Blush – reprise. Oz – livet bak murene. Charlie’s angels – reprise. Familien Watson – reprise.
Da er det én time og 20 minutter til neste dags program starter med Barnetreeren og TV-shop.
Jeg sier ikke mer. Men til psykolog skal jeg aldri, uansett hvor dårlig det måtte stå til med meg. Det er helt sikkert.
Det å jobbe skrift i BA har sine bakdeler. Jobber man kveld, må man slå i hel en masse tid mens alle andre er på jobb, i barnehagen eller på skolen. Noen ganger ender man rett og slett foran TV3s dagtidssendinger.
Her er Opera dronningen, og dr. Phil kongen.
Torsdag forrige uke fikk jeg et av mitt livs sjokk da jeg havnet i midten av et dr. Phil-program. For uinnvidde kan jeg opplyse at denne kjendispsykologen har millioner av TV-seere og fans, og løser folks personlige problemer på direkten. Han har også gitt ut bøker som er oversatt til 37 språk og har solgt i over 22 millioner eksemplarer. Dr. Phil er en storindustri, særlig i USA.
Magasinet People har kåret ham til en av de mest spennende amerikanerne på planeten. Barbara Walters inkluderte ham i sin “De 10 mest fascinerende menneskene”. Newsweek har aldri solgt så bra, som da Dr. Phil var portrettert og cover-storyen deres.
På hjemmesiden hans heter det: ”Sliter du med mental sykdom? Har ektemannen din forlatt deg for en yngre kvinne? Sulter du deg? Mistenker du at sønnen din er homofil? Er barnet ditt bortskjemt?”
Det er altså tilsynelatende alvorlig ting vi har med å gjøre. I salgbart format, selvsagt.
Alt dette visste jeg fra før. Mannen er en Gud, bla-bla-bla. Det som var nytt for meg, er at TV-psykologen åpenbart tar ’an helt ut.
I dag skulle man snakke om hvordan man kunne få en ”fabelaktig familie”. Alle amerikaneres drøm. Og det kan vi få, i følge dr. Phil. ”Dere må bare ikke feie ting under teppet,” sier hjernedoktoren som har oppskriften.
For å belyse hvor galt det kan gå hvis man ikke tar tak i tingene, er dagens ”problem-gjest” en 16-åring som foreldrene tror har seksuelt misbrukt sin lillesøster. Dr. Phil snakker med gutten, spør ham ut, avhører ham. Selvsagt foran et live studiopublikum og millioner av TV-seere i veldig mange land. 16-åringen benekter alt, og går med på å ta en løgndetektortest for å bevise sin uskyld.
I følge den er han selvsagt skyldig. På alle dr. Phils tiltalepunkter. Alternativt hadde det vel ikke blitt TV av dette.
I neste ”scene” sitter hele familien der, med unntak av lillesøsteren. De får servert svarene på testen – foran studiopublikummet, hverandre, dr. Phil og Gud vet hvor mange kameraer.
16-åringen sitter der. Han ser nå ned i gulvet.
Moren, som nå har en sønn som er seksualforbryter og en datter som er sex-offer, begynner å grine, hulke og klarer åpenbart ikke lenger se på gutten hun satte til verden for 16 år siden.
Faren begynner først å himle med øynene, så blir han hysterisk og begynner å skjelle ut sønnen sin på live TV.
Lillebroren, som av en eller annen veldig syk grunn også er der, sier at han nå hater broren mer enn noe annet han kan komme på. ”Jeg kunne virkelig ikke bry meg mindre om hva som skjer med ham,” sier han.
Er dette såkalt bra TV?
La meg bringe resten av torsdagens TV3-meny, sånn at vi kanskje bedre kan forstå hva de anser for å være nettopp det:
To avsnitt av en amerikansk dramaserie, det ene en reprise. Oprah. Reba. Heksen Sabrina. Beverly Hlls 90210 – reprise selvsagt, jeg tror de har vist den serien i reprise åtte-ni ganger nå. The simple life – reprise. Alle elske Raymond – reprise.
Reprisen av Simpsons går samtidig med Barne-TV. Deretter fortsetter det: According to Jim. Sex og singelliv – reprise. Arrested development. Pamela Anderson: Stacked. The 4400. Spider-Man.
Reprisen av Arrested development går inn i midnattstimen, men det er selvsagt ikke slutt: Kongen av Queens – reprise. Seinfeld – reprise. Walker, Taxas ranger – reprise. Blush – reprise. Oz – livet bak murene. Charlie’s angels – reprise. Familien Watson – reprise.
Da er det én time og 20 minutter til neste dags program starter med Barnetreeren og TV-shop.
Jeg sier ikke mer. Men til psykolog skal jeg aldri, uansett hvor dårlig det måtte stå til med meg. Det er helt sikkert.
posted by LINN fra klar himmel at 13:06
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home