Flode er bergenser
Barne-TV (LFKH): Ifølge Trond Viggo Torgersen er Flode antakelig fra Nygårdshøyden. Nå er han endelig på vei tilbake til Bergen.
– Jeg har ikke sjekket adressen min, men det er et ganske pent, gammelt hus med skråtak. Og så snakker de både med og uten skarre-r her utenfor, så jeg slipper å prøve å snakke annerledes enn jeg gjør, sier Flode selv.
– Hva synes du om bergensere?
– Jeg synes noen snakker litt høyt, men det de sier er jo veldig tydelig og engasjert, og det veier opp for mye.
– Har du det bra nå, Flode?
– Rolig og fint før jul, men jeg gruer meg litt til nyttår. Det er så mye å tenke på, fordi jeg skal være med i dette teaterstykket etter jul.
– Gleder du deg til forestillingen «Hjalmar og Flode» i januar?
– Jo da, men jeg har litt sommerfugler i magen, og der er det plass til mange.
– Det går vel egentlig ikke an å få en bedre start på det nye året?
– Blir gøy å treffe Hjalmar i alle fall.
– Han der Hjalmar, er han bestevennen din?
– Vi er blitt mer og mer venner, men han har sikkert en annen venn som er bestevenn. Tør ikke spørre ham, heller.
– Dere øver litt nå om dagen, du og Hjalmar og alle de andre. Hva er det vanskeligste med å stå på en scene?
– Det er så mørkt på sidene og så lyst på midten, og så er jeg redd for å snuble eller glemme det jeg skal si, eller se dum ut.
– Er det skummelt å være kjendis?
– Det var litt voldsomt en stund, så jeg har holdt meg en del inne. Men egentlig er det jo det jeg liker best også. Å sitte inne og tenke og se ut.
– Hva drømte du i natt?
– At jeg fløt på en sky og at solen varmet og at jeg var mett.
– Hva gjør deg gladest?
– Å trøste noen så de sover godt etterpå.
– Tristest, da?
– At folk har det vanskelig inni seg fordi de ikke klarer å finne noen å snakke med som de stoler på.
– Det er jo ikke så mange flodhester i Norge. Hvordan kom du egentlig hit?
– Jeg tror ikke jeg er en flodhest, for jeg er ganske redd vann.
– Men flodhest eller ei – du ble i alle fall TV-stjerne. Men det er litt lenge siden nå. Kommer du snart tilbake på skjermen?
– Jeg synes det har vært nok TV for en stund. Og heldigvis er det ikke noen som har spurt meg om å være på TV på en god stund.
– Nå har du levd her på den norske jorden i ganske mange år. Hvorfor blir du ikke noe særlig eldre?
– Det har jeg også lurt på.
– Men skal du ikke bli voksen og få etternavn og gifte deg og kanskje få barn noen gang?
– Nå kommer du inn på ting jeg grubler veldig mye på. Har ennå ikke funnet noe godt svar på dette.
– Vi har hørt at du har jo lyst på kjæreste. Hvordan er drømme-flodinnen din?
– Jeg har sett en på avstand en gang, men da jeg kom frem til der hun var, var hun borte.
– Hva skal du bli når du blir stor?
– Jeg orker ikke bli større.
– Hva synes du egentlig om de voksne?
– De er veldig forskjellig, like forskjellige som barn spør du meg.
– Hva med Anne-Kat. Hærland? Hun er jo en sånn voksen, og vi synes å huske at hun ikke akkurat var så kjempegrei mot deg da du besøkte henne på TV?
– Hun er litt røff som type, og jeg får masse kos av henne når ingen ser på, så det kan jeg leve med.
– Det er mange bergensere som er redd henne. Har du et råd til dem?
– Anne-Kat. er veldig søt når man kommer bak det øverste laget hvor hun kan virke litt besk.
– De voksne er jo så opptatt av å slanke seg og sånne ting. Og du er jo litt rund. Kommer du til å slanke deg noen gang?
– De fleste av min type er minst like store som meg. Så jeg går for å være ganske passe.
– Har du vært i utlandet noen gang?
– Aldri. Er ikke det skummelt?
– Litt kanskje. Det er mange bergenske barn som er redde for mange ting. Det er jo egentlig ganske farlig i verden og sånn. Har du et råd til dem som er ekstra redde for ett eller annet?
– Alt som man er redd for blir litt mindre farlig hvis man snakker med noen man er trygg på. Og så hjelper det å forsøke å gjøre store, skumle ting til så små skumle ting at de blir til å leve med.
– Hva med elektriske tannbørster. Er ikke det litt skremmende for sånne som deg?
– Jeg tror jeg skal holde meg til en som bare gjør det jeg vil. Men der er jo smaken så forskjellig.
– Hva med tannregulering? Trenger du det kanskje?
– Jeg har heldigvis vært forskånet for det. Det er en av fordelene ved å være en figur.
– Har du tenkt på hvem som trenger tannregulering mest av deg og Kurt Nilsen?
– Kurt er jo veldig sjarmerende som han er, da.
– Er det sjanse for at noen av BAs lesere kan få deg på besøk nå som du likevel skal til byen?
– Jeg går aldri på byen. Men vet at noen har laget T-skjorter med bilde av meg. Det er vel det nærmeste man kan komme kroppskontakt med meg.
– Når du og Hjalmar kommer til Bergen, skal dere kanskje fortelle litt til bergenske barn om det å ha skilte foreldre. Er du skilsmissebarn?
– Nei, det har jeg ikke hørt noe om i alle fall.
– Burde voksne som er gift og har lyst til å skille seg, for eksempel foreldrene til Hjalmar, få lov?
– Det er ikke lett å være verken gift eller skilt, men man må jo være voksen for å gifte seg, og da burde man oppføre seg voksent hvis man skiller seg også. Og da må man først å fremst ta de barna man har fått på alvor.
– Hva er det som er mest vanskelig når foreldrene skiller seg?
– Det må du nesten spørre dem om.
– For man får jo kanskje to bursdagsbesøk og to julepresanger og sånn?
– Ja, men er det det man vil ha?
– Vet du hvor mange dager det er igjen til jul?
– Kan ikke du si det først?
– I dag er det seks dager igjen. Har du adventskalender kanskje?
– Jeg åpner en nøtt hver dag, og når det er blitt julaften så holder jeg opp med det.
– Men da kommer kanskje nissen? Tror du på nissen?
– Jeg er jo fra samme sted som nissen jeg, så der har jeg ikke noe valg.
– Hva skal du nå når du er ferdig med dette BA-intervjuet?
– Hjem og slappe av og glede meg til å åpne en adventsnøtt og tenne julelyset mitt og se ut på skumringen og tenke på noe hyggelig.
----------
Altså, jeg legger vanligvis ikke ut arbeidet mitt her i bloggen, men, ikke sant, hvis jeg for eksempel hadde intervjuet Bono eller Madonna eller noen sånne storheter, så hadde jeg jo gjort det. Derfor.
– Jeg har ikke sjekket adressen min, men det er et ganske pent, gammelt hus med skråtak. Og så snakker de både med og uten skarre-r her utenfor, så jeg slipper å prøve å snakke annerledes enn jeg gjør, sier Flode selv.
– Hva synes du om bergensere?
– Jeg synes noen snakker litt høyt, men det de sier er jo veldig tydelig og engasjert, og det veier opp for mye.
– Har du det bra nå, Flode?
– Rolig og fint før jul, men jeg gruer meg litt til nyttår. Det er så mye å tenke på, fordi jeg skal være med i dette teaterstykket etter jul.
– Gleder du deg til forestillingen «Hjalmar og Flode» i januar?
– Jo da, men jeg har litt sommerfugler i magen, og der er det plass til mange.
– Det går vel egentlig ikke an å få en bedre start på det nye året?
– Blir gøy å treffe Hjalmar i alle fall.
– Han der Hjalmar, er han bestevennen din?
– Vi er blitt mer og mer venner, men han har sikkert en annen venn som er bestevenn. Tør ikke spørre ham, heller.
– Dere øver litt nå om dagen, du og Hjalmar og alle de andre. Hva er det vanskeligste med å stå på en scene?
– Det er så mørkt på sidene og så lyst på midten, og så er jeg redd for å snuble eller glemme det jeg skal si, eller se dum ut.
– Er det skummelt å være kjendis?
– Det var litt voldsomt en stund, så jeg har holdt meg en del inne. Men egentlig er det jo det jeg liker best også. Å sitte inne og tenke og se ut.
– Hva drømte du i natt?
– At jeg fløt på en sky og at solen varmet og at jeg var mett.
– Hva gjør deg gladest?
– Å trøste noen så de sover godt etterpå.
– Tristest, da?
– At folk har det vanskelig inni seg fordi de ikke klarer å finne noen å snakke med som de stoler på.
– Det er jo ikke så mange flodhester i Norge. Hvordan kom du egentlig hit?
– Jeg tror ikke jeg er en flodhest, for jeg er ganske redd vann.
– Men flodhest eller ei – du ble i alle fall TV-stjerne. Men det er litt lenge siden nå. Kommer du snart tilbake på skjermen?
– Jeg synes det har vært nok TV for en stund. Og heldigvis er det ikke noen som har spurt meg om å være på TV på en god stund.
– Nå har du levd her på den norske jorden i ganske mange år. Hvorfor blir du ikke noe særlig eldre?
– Det har jeg også lurt på.
– Men skal du ikke bli voksen og få etternavn og gifte deg og kanskje få barn noen gang?
– Nå kommer du inn på ting jeg grubler veldig mye på. Har ennå ikke funnet noe godt svar på dette.
– Vi har hørt at du har jo lyst på kjæreste. Hvordan er drømme-flodinnen din?
– Jeg har sett en på avstand en gang, men da jeg kom frem til der hun var, var hun borte.
– Hva skal du bli når du blir stor?
– Jeg orker ikke bli større.
– Hva synes du egentlig om de voksne?
– De er veldig forskjellig, like forskjellige som barn spør du meg.
– Hva med Anne-Kat. Hærland? Hun er jo en sånn voksen, og vi synes å huske at hun ikke akkurat var så kjempegrei mot deg da du besøkte henne på TV?
– Hun er litt røff som type, og jeg får masse kos av henne når ingen ser på, så det kan jeg leve med.
– Det er mange bergensere som er redd henne. Har du et råd til dem?
– Anne-Kat. er veldig søt når man kommer bak det øverste laget hvor hun kan virke litt besk.
– De voksne er jo så opptatt av å slanke seg og sånne ting. Og du er jo litt rund. Kommer du til å slanke deg noen gang?
– De fleste av min type er minst like store som meg. Så jeg går for å være ganske passe.
– Har du vært i utlandet noen gang?
– Aldri. Er ikke det skummelt?
– Litt kanskje. Det er mange bergenske barn som er redde for mange ting. Det er jo egentlig ganske farlig i verden og sånn. Har du et råd til dem som er ekstra redde for ett eller annet?
– Alt som man er redd for blir litt mindre farlig hvis man snakker med noen man er trygg på. Og så hjelper det å forsøke å gjøre store, skumle ting til så små skumle ting at de blir til å leve med.
– Hva med elektriske tannbørster. Er ikke det litt skremmende for sånne som deg?
– Jeg tror jeg skal holde meg til en som bare gjør det jeg vil. Men der er jo smaken så forskjellig.
– Hva med tannregulering? Trenger du det kanskje?
– Jeg har heldigvis vært forskånet for det. Det er en av fordelene ved å være en figur.
– Har du tenkt på hvem som trenger tannregulering mest av deg og Kurt Nilsen?
– Kurt er jo veldig sjarmerende som han er, da.
– Er det sjanse for at noen av BAs lesere kan få deg på besøk nå som du likevel skal til byen?
– Jeg går aldri på byen. Men vet at noen har laget T-skjorter med bilde av meg. Det er vel det nærmeste man kan komme kroppskontakt med meg.
– Når du og Hjalmar kommer til Bergen, skal dere kanskje fortelle litt til bergenske barn om det å ha skilte foreldre. Er du skilsmissebarn?
– Nei, det har jeg ikke hørt noe om i alle fall.
– Burde voksne som er gift og har lyst til å skille seg, for eksempel foreldrene til Hjalmar, få lov?
– Det er ikke lett å være verken gift eller skilt, men man må jo være voksen for å gifte seg, og da burde man oppføre seg voksent hvis man skiller seg også. Og da må man først å fremst ta de barna man har fått på alvor.
– Hva er det som er mest vanskelig når foreldrene skiller seg?
– Det må du nesten spørre dem om.
– For man får jo kanskje to bursdagsbesøk og to julepresanger og sånn?
– Ja, men er det det man vil ha?
– Vet du hvor mange dager det er igjen til jul?
– Kan ikke du si det først?
– I dag er det seks dager igjen. Har du adventskalender kanskje?
– Jeg åpner en nøtt hver dag, og når det er blitt julaften så holder jeg opp med det.
– Men da kommer kanskje nissen? Tror du på nissen?
– Jeg er jo fra samme sted som nissen jeg, så der har jeg ikke noe valg.
– Hva skal du nå når du er ferdig med dette BA-intervjuet?
– Hjem og slappe av og glede meg til å åpne en adventsnøtt og tenne julelyset mitt og se ut på skumringen og tenke på noe hyggelig.
----------
Altså, jeg legger vanligvis ikke ut arbeidet mitt her i bloggen, men, ikke sant, hvis jeg for eksempel hadde intervjuet Bono eller Madonna eller noen sånne storheter, så hadde jeg jo gjort det. Derfor.
posted by LINN fra klar himmel at 21:40
8 Comments:
Hva er galt med:
1. Årskort på Carte Blanche?
2. Tøfler?
3. Morgenbladet?
Carte Blanche:
LINN: Det var helt Håvard som gikk inn for dette ikke-ønsket. Jeg gir av og til etter fordi man må det i et parforhold. Og dette er ikke en av mine store kamp-saker.
HÅVARD: Moderne dans er blant de mer absurde kunstformene vi har.
Tøfler:
LINN: Jeg får alltid sånne teite tøfler som er føttene til et eller annet eksotisk dyr. Det jeg egentlig vil ha, er gymsokker, ikke sant?!
(Håvard nekter å svare, fordi han synes dette med tøfler er litt opplagt.)
Morgenbladet:
LINN: Jeg synes Morgenbladet-folkene er litt pretensiøse. De lager lange titler fordi de liker underlige ord når det likevel finnes enklere ord, for å gi et eksempel. Og de lager dødsstore debatter om ting som de dødshippe kvasisuperintellektuelle som bor i kvasiminimalistiske leiligheter i Oslo og leser kjempetjukke bøker (sannsynligvis er det bare permen, inni er det nok tegneserier), bryr seg om, når det kanskje er andre ting som er litt viktigere. Men for all del, det hender ting de skriver står til M+ i stilskriving, altså. Men jeg trenger ikke abonnement av den grunn.
HÅVARD: (Svært høyt:)Fordi det er en møkkaavis for wannabee-kvasi-intellektuelle-tullinger... (han sier litt mer, men jeg har falt av nå)
SKJØNNER?
Men ikke et ord om FLODE!!!
jeg synes det er fusk å bruke de samme bildene til to forskjellige tråder i bloggen din. skjerpings!
Jammen, jeg var ikke hjemme og jeg hadde ikke bilde der jeg var og det var helt umulig og vanskelig og teit og vrient og alt det der!
UNNSKYLD.
(Papir- og nettaviser bruker arkivbilder hele tiden.)
okei. unnskyldning godtatt (dog under tvil, for det er generelt sett veldig lite oppdateringer her på LFKH nå for tiden synes jeg).
men siden det er jul og alt og det får vi heller se gjennom fingrene med det også - men kun så lenge det ikke blir en vane!
ha en fortsatt fornøyeliig aften hvor enn i periferien du måtte befinne deg (uten kamera(mann?)).
dessuten er jo siste artikkel resirkulert!!
Jeg vet ikke helt hva du forventer av meg, Kanonen, men jeg oppdaterer i gjennomsnitt en gang hver dag for tiden. Når jeg ikke oppdaterer, kjøper jeg julegaver eller ser etter Flode.
Legg inn en kommentar
<< Home