Bortskjemte drittunger
Øvre Ole Bulls plass (LFKH): Det burde være aldersgrense på å stå i taxi-kø.
Neste generasjon av eiendomsmeglere hadde rosettball i Grieghallen på torsdag. Jeg var på vei hjem fra jobb. Fordi det var storm (og litt fordi jeg er utpreget lat), tenkte jeg å ta taxi hjem. Det skulle vise seg å bli en noe forvirrende affære.
Nedover langs fortauet sto det en gjeng ungdommer i finstasen sin. Sannsynligvis innkjøpt for pappas formue.
Jeg så Bærum-ungdommer i full shopping-utforelse på NRKs "Forbrukerinspektørene" tidligere i uken. De forberedet seg til et tilsvarende arrangement, og prøvde kjoler og dresser i prisklassen 5000-pluss. Såpass syntes de det måtte være. Det hadde selvsagt ikke penger selv, men det hadde jo pappa, så da var det greit.
Selv har jeg aldri hatt så dyr kjole, men-men. Antakelig er jeg et mishandlet og vanskjøtet barn.
Men jeg mener faktisk at hvis man skal ikle seg så dyre gevanter, må man i det minste kunne forvente at den velkledde, oppvoksende generasjon kan mestre de utfordringene samfunnet byr på - á la det å stå i taxi-kø for eksempel.
Nederst i køen sto en liten gjeng ballkjole-jenter. Jeg stilte meg bak silken og satengen. Det var ingen taxier på plass, men etterhvert kom en. Den var jo jentene sin, så jeg ble stående.
Da kom en gjeng overpyntede gutter løpende fra toppen av gaten. De satte kurs for den ene ledige taxien, og åpnet døren. Da syntes jeg det var på sin plass å si til dem, at - HALLO! Det der er jentene sin taxi, gutter!
Da ble jeg fortalt at nei, de jentene skulle ikke ta taxi, de. De bare sto der og holdt på å ringe hjem for å bli hentet. (Et typisk sted å oppholde seg dersom man skal ringe hjem. Man kunne valgt alle andre gater i Bergen sentrum, men hvorfor ikke akkurat under et skilt med "Taxi"?)
Jammen, da er det jo min taxi da, antydet jeg. Men nei, det var det ikke. "Vi sto jo først i køen," kunne en av de dresskledde informere meg. "Der oppe?" spurte jeg, og pekte til der enden av køen vanligvis er. "Dere sto først i køen helt bakerst?"
Det gjorde de. De mente å vite at det var der den begynte. Køen, altså. Faktisk var de irriterende skråsikker på dette. Som om de liksom hadde vært ute så ekstremt mange vinternetter før.
Hva skal det bli av denne bermen av tullinger? Har de ikke inne-tid?
Kan de i det minste steike seg speilegg? Har de svømmeknappen? Vet de hvor mange grader vannet skal være når man koker makaroni? Kan de skille ordklassene fra hverandre? Har de hørt om Elvis og The Beatles? Kan de noe om fotosyntesen? Vet de hva Bossekop er? Synes de det blir plagsomt med alt dette maset om bruken av og/å? Vet de hva Statsministeren heter? Har de noen gang sovet i en vannseng? Liker de annen mat enn Grandiosa? Vet de foran og bak på andre ting et speil? Vet de hvor langt et svangeskap er? Kan de skjære brød? Knyter de skolissene sine selv?
Neste generasjon av eiendomsmeglere hadde rosettball i Grieghallen på torsdag. Jeg var på vei hjem fra jobb. Fordi det var storm (og litt fordi jeg er utpreget lat), tenkte jeg å ta taxi hjem. Det skulle vise seg å bli en noe forvirrende affære.
Nedover langs fortauet sto det en gjeng ungdommer i finstasen sin. Sannsynligvis innkjøpt for pappas formue.
Jeg så Bærum-ungdommer i full shopping-utforelse på NRKs "Forbrukerinspektørene" tidligere i uken. De forberedet seg til et tilsvarende arrangement, og prøvde kjoler og dresser i prisklassen 5000-pluss. Såpass syntes de det måtte være. Det hadde selvsagt ikke penger selv, men det hadde jo pappa, så da var det greit.
Selv har jeg aldri hatt så dyr kjole, men-men. Antakelig er jeg et mishandlet og vanskjøtet barn.
Men jeg mener faktisk at hvis man skal ikle seg så dyre gevanter, må man i det minste kunne forvente at den velkledde, oppvoksende generasjon kan mestre de utfordringene samfunnet byr på - á la det å stå i taxi-kø for eksempel.
Nederst i køen sto en liten gjeng ballkjole-jenter. Jeg stilte meg bak silken og satengen. Det var ingen taxier på plass, men etterhvert kom en. Den var jo jentene sin, så jeg ble stående.
Da kom en gjeng overpyntede gutter løpende fra toppen av gaten. De satte kurs for den ene ledige taxien, og åpnet døren. Da syntes jeg det var på sin plass å si til dem, at - HALLO! Det der er jentene sin taxi, gutter!
Da ble jeg fortalt at nei, de jentene skulle ikke ta taxi, de. De bare sto der og holdt på å ringe hjem for å bli hentet. (Et typisk sted å oppholde seg dersom man skal ringe hjem. Man kunne valgt alle andre gater i Bergen sentrum, men hvorfor ikke akkurat under et skilt med "Taxi"?)
Jammen, da er det jo min taxi da, antydet jeg. Men nei, det var det ikke. "Vi sto jo først i køen," kunne en av de dresskledde informere meg. "Der oppe?" spurte jeg, og pekte til der enden av køen vanligvis er. "Dere sto først i køen helt bakerst?"
Det gjorde de. De mente å vite at det var der den begynte. Køen, altså. Faktisk var de irriterende skråsikker på dette. Som om de liksom hadde vært ute så ekstremt mange vinternetter før.
Hva skal det bli av denne bermen av tullinger? Har de ikke inne-tid?
Kan de i det minste steike seg speilegg? Har de svømmeknappen? Vet de hvor mange grader vannet skal være når man koker makaroni? Kan de skille ordklassene fra hverandre? Har de hørt om Elvis og The Beatles? Kan de noe om fotosyntesen? Vet de hva Bossekop er? Synes de det blir plagsomt med alt dette maset om bruken av og/å? Vet de hva Statsministeren heter? Har de noen gang sovet i en vannseng? Liker de annen mat enn Grandiosa? Vet de foran og bak på andre ting et speil? Vet de hvor langt et svangeskap er? Kan de skjære brød? Knyter de skolissene sine selv?
posted by LINN fra klar himmel at 18:30
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home