Rømme-genet
Upopulær mor? (LFKH): I går kveld forsøkte 2-åringen å rømme hjemmefra.
Iført sandaler og Sebastians regnjakke, fant jeg ham på vei ned trappen.
- No, går eg mammaen, kunne han opplyse da jeg tok ham på fersk ugjerning. Like før hadde han sneket seg (så stille en klovn bare kan det) ut døren.
Nå er jeg redd Sondremannen slekter litt i overkant mye på sin far, som rømte hjemmefra i flere timer sammen med nabojenten på 5, da han var 3 år. Visstnok dro rømlingene til jentens mormor og spiste boller og drakk kakao. Den eldre damen fant det ikke nødvendig å melde fra.
Sondre har en gang tidligere stukket av, men da var han bare på frokostbesøk over gangen til naboen.
Denne gangen var det antakelig litt mer alvor, ettersom han åpenbart ikke hadde tenkt seg til "Lars'en og de". Hvor han egentlig skulle, er stadig litt uklart.
Men tatt min sønns noe underlige rømlings-klesvalg i betraktning, er det også mulig at han har noen av mine gener.
Jeg har aldri rømt hjemmefra, men under et overnattingsbesøk hos mine besteforeldre på 70-tallet, mente jeg antakelig meget bestemt at det var i overkant for tidlig å legge seg. Bildene fra da jeg tok saken i egne hender, taler om at jeg kanskje kan ha hatt rett, for det var slett ikke mørkt ute.
Fotobeviset til min farmor og farfar, viser en ung frøken Gjerstad som sprader opp Sørlia i retning lekeplassen, iført kun en liten T-skjorte - og med oppslått paraply. Altså; med meget bar rumpe under en paraply. Som en annen frøken Skogmus, liksom.
Paraplyvalget er jeg den dag i dag litt usikker på. Kanskje det var et forsøk på å føle seg mer påkledd? Det regnet i alle fall ikke. Det går svært klart frem av bildet at det var strålende kveldssol.
Iført sandaler og Sebastians regnjakke, fant jeg ham på vei ned trappen.
- No, går eg mammaen, kunne han opplyse da jeg tok ham på fersk ugjerning. Like før hadde han sneket seg (så stille en klovn bare kan det) ut døren.
Nå er jeg redd Sondremannen slekter litt i overkant mye på sin far, som rømte hjemmefra i flere timer sammen med nabojenten på 5, da han var 3 år. Visstnok dro rømlingene til jentens mormor og spiste boller og drakk kakao. Den eldre damen fant det ikke nødvendig å melde fra.
Sondre har en gang tidligere stukket av, men da var han bare på frokostbesøk over gangen til naboen.
Denne gangen var det antakelig litt mer alvor, ettersom han åpenbart ikke hadde tenkt seg til "Lars'en og de". Hvor han egentlig skulle, er stadig litt uklart.
Men tatt min sønns noe underlige rømlings-klesvalg i betraktning, er det også mulig at han har noen av mine gener.
Jeg har aldri rømt hjemmefra, men under et overnattingsbesøk hos mine besteforeldre på 70-tallet, mente jeg antakelig meget bestemt at det var i overkant for tidlig å legge seg. Bildene fra da jeg tok saken i egne hender, taler om at jeg kanskje kan ha hatt rett, for det var slett ikke mørkt ute.
Fotobeviset til min farmor og farfar, viser en ung frøken Gjerstad som sprader opp Sørlia i retning lekeplassen, iført kun en liten T-skjorte - og med oppslått paraply. Altså; med meget bar rumpe under en paraply. Som en annen frøken Skogmus, liksom.
Paraplyvalget er jeg den dag i dag litt usikker på. Kanskje det var et forsøk på å føle seg mer påkledd? Det regnet i alle fall ikke. Det går svært klart frem av bildet at det var strålende kveldssol.
posted by LINN fra klar himmel at 09:29
9 Comments:
Til orientering: Skal du rømme, nytter det ikke med paraply. Man må ha fullt regntæy (helst rødrutete) og sydvest, sånn at du har hendene fri til å bære matpakken du er nødt til å ha med på rømmen. Man blir nemlig fryktelig sulten av å rømme. Så sulten, faktisk, at første gangen, da jeg knapt var gammel nok til å få på meg en oljebukse selv, ble det en kortvarig affære. Jeg kom meg ut av hytten (på Os) og ut av inngjerdet område. Ved nærmeste stubbe tok sulten meg, samtidig ble det litt mørkt og vått og skummelt. Det var bare en ting å gjøre. Spise matpakken og komme seg til helvete hjem igjen. Siden klarte jeg å rømme helt ned til sandvikstorget. Nå klarer jeg ikke å rømme noen steder.
Jeg har rømt til Tromsø for et par ukers tid. Hihi.
Vi har hõrd at ni har tänkt återkomma våran önskningar om att betala lösenpengar för Kanonen. Vi vill ha 1 mill SEK snabbast, kamuflerad i en plastpåssa märkad 7-Eleven och med innskivnaden "Till Fribrytarna" innan klockan 8 i morgon bitti. Påssan skall placeras brevid den gröna containern vid Den Nationale Scene i Bergen. Omm ni vill veta va vi ska bruka pengarna till, så kann vi avslöjra att dom ska gå till vingar.
Eg skulle til dagmammaen vel!
Dette er vel kanskje ikke sånn man sier til kidnappere, meb:¨
VINGER????
HALLO!
jaha - vi ska köpa vingar för pengarna! förstår ni intet borti norge?
Herregud! Har de tatt Kanonen? Gi folket penger til vinger. Dette er alvorlig!
JA???
Jeg la pengene der dere ba meg.
Men HVOR er Kanonen?
Åja. Jeg fant ham. Pengene er falske, forresten.
Legg inn en kommentar
<< Home