Utestengt

Full av f... (LFKH): I dag låste Sondre meg ute i baktrappen. Så lot han som om han ikke hørte bankingen og hamringen min. I en halv time.

Som et resultat av 3-åringens evne til å late som om moren ikke eksisterer, måtte jeg gå opp branntrappen til de som bor over oss, banke på, gå gjennom leiligheten deres, og ned til vår. Der var jo selvsagt ytterdøren låst den også.

Men Sondre synes stort sett det er såpass spennende å se hvem som banker på at han løper for å åpne. Så det gikk greit. Problemet var at sikkerhetslåsen sto på, slik den gjerne gjør når vi er hjemme, for at Sondre ikke skal kunne stikke av.

Så jeg måtte altså forhandle med gutten gjennom en ørliten dørsprekk. Deretter måtte jeg gå rundt igjen. Opp trappen, gjennom naboens leilighet, ned branntrappen og - endelig - inn døren til kjøkkenet.

- Hei, mammaen, sa han da jeg kom inn igjen - akkurat som om ingenting skulle ha skjedd.

Ps! Dette er samme gutt som klatret ut av sengen sin i går da han hadde lagt seg, og krøp opp i vinduskarmen bak rullegardinen. Der danset og herjet han sånn i vinduet at damen som bor over gaten kom og ringte på og spurte om ikke vi kunne være så snill ta ham ned før hun fikk hjertestans.