Kasteløs kamp
Skal hevne meg (LFKH): Inntil i går kveld, var produsentene av de fotballske TV-bildene fra Tyskland, helt uviktige for meg. Men da ble disse daglige overdosene med fotballbilder, plutselig litt mer interessante.
Det er mulig at dette er sånt som alle fotball-nerder vet, men for meg var det helt nytt at man faktisk kan gamble på nær sagt alt underveis i kampene.
At man på søndag kveld kunne sitte med PCen foran seg på stuebordet, og sette femmere og tiere på om man trodde at kampens kast nummer 25 ville gå til Portugal eller Nederland.
Litt ute i andre omgang hadde jeg plutselig satt 30 kroner på at Nederland skulle få kampens kast nummer 35. Da ble med ett alt annet helt uviktig. Scoringer, dommeravgjørelser, de ekstremt tåpelig kledde supporterne på tribunen... Jeg var kun opptatt av én ting: Kastene.
Men hva skjer? Jo, mens ballen triller ut over sidelinjen, er det gjerne trener Scolari eller en oransjekledd tribune-nederlender som pryder TV-bildet i stuen min. Da jeg trodde vi var på kast 26, var vi i virkeligheten kommet til 31!
Det er rett og slett lenge siden jeg har vært så forvirret. Og første gang jeg har sittet og ropt til TVen min fordi jeg var forbanna på en fotballkamp-produsent.
Men nå er jeg altså det. Og følgelig har jeg drevet litt etterforskning i sakens øyemed.
TV-bildene vi får servert stammer fra Host Broadcast Services (HBS), som har base i Sveits. Sjefen – altså sjefsprodusenten for denne begivenheten – heter Dominik Schmid. Over ham sitter Peter Angell på produsenttronen over dem alle, men han kan like gjerne være på ferie akkurat nå. Kanskje dupper han i et svømmebasseng i en nasjon som er totalt uinteressert i fotball, for alt vi vet.
De som teller er Schmid og hans seks kamp-produsenter – alle ekstremt høyt respekterte menn. La meg presentere:
Franskmannen François-Charles Bideux, som har 20 års erfaring.
Tyskeren Knut Fleischmann, som er utnevnt at FIFA itself.
Enda en François fra Frankrike, med Lanaud som etternavn. Han er verdenskjent i Frankrike for sitt arbeid, og har til og med fått pris.
Britiske Jamie Oakford – en av Storbritannias mest respekterte produsenter.
Tyskeren Wolfgang Straub, som har gjort dette før, i Fotball-VM i Korea/Japan.
Og sist: Britiske John Watts, som visstnok har over 70 storkamper og en del finaler av ymse slag på samvittigheten.
Disse har igjen selvsagt med seg sine «lag» med medarbeidere.
De mener selvsagt at de driver med noe unikt, fordi de leverer bilder i 16:9-format. De har 25 kameraer på de tyske arenaene og like mange mikrofoner. På audiovideoproducer.com leser jeg at det totalt er i bruk 1300 kilometer kabel til enten lyd eller bilde. De har 120 semitrailere med utstyr, 106 tonn med lysrigger og skal serve 320 millioner TV-seere (selvsagt forutsatt at vi gidder å slå på apparatene våre).
Man skulle trodd at med så mye utstyr måtte man selv klare å gjøre en kresen TV-seer i Bergen fornøyd. Men neida. Verken kast 32, 33, 34 – eller 35, ble filmet!
I stedet jubler de over 16:9-bragden sin. Det spiller faktisk ingen rolle for meg hvor bred de klarer å lage TV-bildene fra tyske arenaer, når de likevel ikke klarer å få med seg det som skjer på sidelinjene. Jeg har aldri tenkt over hvor kasteløs en fotballkamp tilsynelatende er.
Og de 30 kronerene? Jeg tapte dem selvsagt. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt. Helt sikker kan jeg jo ikke være.
Det er mulig at dette er sånt som alle fotball-nerder vet, men for meg var det helt nytt at man faktisk kan gamble på nær sagt alt underveis i kampene.
At man på søndag kveld kunne sitte med PCen foran seg på stuebordet, og sette femmere og tiere på om man trodde at kampens kast nummer 25 ville gå til Portugal eller Nederland.
Litt ute i andre omgang hadde jeg plutselig satt 30 kroner på at Nederland skulle få kampens kast nummer 35. Da ble med ett alt annet helt uviktig. Scoringer, dommeravgjørelser, de ekstremt tåpelig kledde supporterne på tribunen... Jeg var kun opptatt av én ting: Kastene.
Men hva skjer? Jo, mens ballen triller ut over sidelinjen, er det gjerne trener Scolari eller en oransjekledd tribune-nederlender som pryder TV-bildet i stuen min. Da jeg trodde vi var på kast 26, var vi i virkeligheten kommet til 31!
Det er rett og slett lenge siden jeg har vært så forvirret. Og første gang jeg har sittet og ropt til TVen min fordi jeg var forbanna på en fotballkamp-produsent.
Men nå er jeg altså det. Og følgelig har jeg drevet litt etterforskning i sakens øyemed.
TV-bildene vi får servert stammer fra Host Broadcast Services (HBS), som har base i Sveits. Sjefen – altså sjefsprodusenten for denne begivenheten – heter Dominik Schmid. Over ham sitter Peter Angell på produsenttronen over dem alle, men han kan like gjerne være på ferie akkurat nå. Kanskje dupper han i et svømmebasseng i en nasjon som er totalt uinteressert i fotball, for alt vi vet.
De som teller er Schmid og hans seks kamp-produsenter – alle ekstremt høyt respekterte menn. La meg presentere:
Disse har igjen selvsagt med seg sine «lag» med medarbeidere.
De mener selvsagt at de driver med noe unikt, fordi de leverer bilder i 16:9-format. De har 25 kameraer på de tyske arenaene og like mange mikrofoner. På audiovideoproducer.com leser jeg at det totalt er i bruk 1300 kilometer kabel til enten lyd eller bilde. De har 120 semitrailere med utstyr, 106 tonn med lysrigger og skal serve 320 millioner TV-seere (selvsagt forutsatt at vi gidder å slå på apparatene våre).
Man skulle trodd at med så mye utstyr måtte man selv klare å gjøre en kresen TV-seer i Bergen fornøyd. Men neida. Verken kast 32, 33, 34 – eller 35, ble filmet!
I stedet jubler de over 16:9-bragden sin. Det spiller faktisk ingen rolle for meg hvor bred de klarer å lage TV-bildene fra tyske arenaer, når de likevel ikke klarer å få med seg det som skjer på sidelinjene. Jeg har aldri tenkt over hvor kasteløs en fotballkamp tilsynelatende er.
Og de 30 kronerene? Jeg tapte dem selvsagt. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt. Helt sikker kan jeg jo ikke være.
posted by LINN fra klar himmel at 23:45
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home