Lenge leve underligheten

Hvor intenst prøver egentlig noen mennesker å være underlige?

Jeg var på Kroathai og hentet takeout i sted - 14 & 65 - til Seb og meg selv. Og der satt den ekstremt rare Sjakksvensken.

Han som har sagt til Grzegorz at han ikke har noen følelser. Han med cowboyhatt med rem ned under haken. Han med vernebriller med røde glass. Han med pussig skjeggvekst. Han med fotsid, svart frakk. Han med ett eneste ansiksuttrykk.

Han drakk kaffe og vann sammen med en annen tilsynelatende snål type. Sikker kan jeg jo ikke være, men her snakker vi om to menn som åpenbart gjør sitt ytterste for å beholde sitt mystiske ytre. Douen utvekslet ingen ord eller blikk. De stirret ned i bordplaten hele tiden. Det er mulig de ikke engang pustet.

Jeg gir meg selv om treårs-mål å kle Sjakksvensken opp i rosa. Ja, eller hvitt da, hvis jeg skal være litt realistisk.

For øvrig hadde Kroa fått et seriøst ansiktsløft. Glassbord med blomster nedi, kurvmøbler, bedende thailanske figurer i vinduet, nytt porselen til maten og kunst med motiver fra moderlandet på de ekstremt grønne veggene. De ansatte var til og med ikledd tematiske antrekk, og hadde søte, små bambushatter på hodene sine.

Dermed hadde prisene steget, selvsagt. Men det lot ikke til å plage Sjakksvensken i alle fall.