Scooter-søndag
Bønes/Øvsttun/På scooterryggen (LFKH): I dag har vennen min og jeg hatt en paraderunde i regnet. I morgen skal vi skilles ad, og gå hver vår vei - for alltid.
For det er jo sånn: Ingen sommerjobber varer evig. Siden juli har jeg tilbragt mye tid på toppen av den hvite Vespa'en. Jeg måtte låne den bort (jeg sier det sånn, selv om nok ikke kan låne bort ting som streng tatt ikke tilhører en selv, - egentlig...) i valgkampen, for da skulle den være "valgkampscooter".
Og nå skal den altså tilbake til sin eier; butikken. I morgen. Dermed har jeg benyttet anledningen til å putre rundt omkring på den, fôret den med litt bensin og latt den hilse på familien min. - Slike ting...
Turen fra by'n til Bønes var tøff. Da regnet det sånn at det dannet seg et fossefall fra nesetippen til leppene. Meget interessant følelse, når man ikke kan tørke det vekk heller fordi man jo må holde seg fast i styret. På den annen side er sånt praktisk, for hvis du er tørst, for eksempel, kan du bare kjøre med åpen munn.
Etter deilig middag hos pappa og Mari-Anne, satte undertegnede og scooteren kurs for Øvsttun. Hos farmor og farfar var Oslo-kusinene våre på besøk, Siv Helen og Nina. Og ingen krysser min vei uten å havne i bloggen, så her er de:
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Og dette er en annen liten pike, sammen med collien Tanya. Dette bildet har onkel-Ivar funnet igjen på loftet, sammen med ett av min far som jeg ikke tør publisere i frykt for represalier...
Sommeren, 1976. FOTO: Ivar Gjerstad
For det er jo sånn: Ingen sommerjobber varer evig. Siden juli har jeg tilbragt mye tid på toppen av den hvite Vespa'en. Jeg måtte låne den bort (jeg sier det sånn, selv om nok ikke kan låne bort ting som streng tatt ikke tilhører en selv, - egentlig...) i valgkampen, for da skulle den være "valgkampscooter".
Og nå skal den altså tilbake til sin eier; butikken. I morgen. Dermed har jeg benyttet anledningen til å putre rundt omkring på den, fôret den med litt bensin og latt den hilse på familien min. - Slike ting...
Turen fra by'n til Bønes var tøff. Da regnet det sånn at det dannet seg et fossefall fra nesetippen til leppene. Meget interessant følelse, når man ikke kan tørke det vekk heller fordi man jo må holde seg fast i styret. På den annen side er sånt praktisk, for hvis du er tørst, for eksempel, kan du bare kjøre med åpen munn.
Etter deilig middag hos pappa og Mari-Anne, satte undertegnede og scooteren kurs for Øvsttun. Hos farmor og farfar var Oslo-kusinene våre på besøk, Siv Helen og Nina. Og ingen krysser min vei uten å havne i bloggen, så her er de:
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Og dette er en annen liten pike, sammen med collien Tanya. Dette bildet har onkel-Ivar funnet igjen på loftet, sammen med ett av min far som jeg ikke tør publisere i frykt for represalier...
Sommeren, 1976. FOTO: Ivar Gjerstad
posted by LINN fra klar himmel at 20:04
6 Comments:
hmmm... damemenneske i grønnrutet kåpe og orange støvletter på scooter i bergens våte gater synes rett og slett farlig... bildene burde i det minste vært presentert sammen med en aldri så liten advarsel: "ikke gjør dette hjemme" (for eksempel)
Nå vet ikke jeg hvem du er og hvilke farge det er på dine sko. Men mine er i alle fall ikke oransje. Så det så.
Forøvrig: Når man sitter oppå scooteren, spiller det ingen rolle om man har brudekjole, våtdrakt eller lakk og lær. Bare så det er sagt. Det eneste jeg ville unngått er kanskje havfrue-kostyme, fordi det kanskje kan være en fordel å kunne sette ned en fot på hver side av scooteren når du stopper.
Forøvrig: Bilder viser ikke at jeg også har skjørt.
synes støvlettene ser fryktelig orange (eller oransje om du vil)ut. iallfall på de to første bildene.
uansett virker dette scooter-stuntet enda et hakk farligere hvis du kjører rundt med skjørt på. hva man har på når man bare sitter oppå den, er egentlig uvesentlig, så det skal jeg ikke legge meg opp i.
våtdrakt synes forresten å være et utmerket eksempel på bedre egnet antrekk til scooter-utflukter i bergens gater.
egentlig så vet jo ikke jeg hvem du er heller, så der er vi på bølgelengde.
Men det jeg kanskje synes er litt rart, er at du, som altså ikke vet hvem jeg er en gang, besøker min blogg, av alle sider i internett-universet, for å se hvilken farge jeg har på skoene mine.
Imponerende.
:-)
vel, nå har det seg slik at jeg søkte på et visst navn, og havnet på disse eminente bloggsidene dine.
føler jo at jeg så smått begynner å kjenne deg (og dine), og synes dette er en utmerket underholdningsportal i internetthverdagen min.
stå på, med scooter eller uten, med orange støvletter og grønn kåpe om du vil.
i meg har du en trofast leser :)
Jasså. Skal tro hvilket navn du har søkt på.
Forøvrig; www.kanon.no eksisterer slett ikke.
Og scooteren og jeg ble adskilt - nesten med makt - for rundt en uke siden.
Nå kjører jeg en Mini Cooper med hvitt tak.
Legg inn en kommentar
<< Home