Tre spørsmål til Askepott

Tsjekkoslovakia (LFKH): Det er enkelte merkelige ting med denne juletradisjonen til NRK, "Tre nøtter til Askepott". Og det hadde vært fint om Libuše Šafránková (52) kan oppklare dette så vi får julefred!



Jeg tenker først og fremst på når den onde stemoren skjønner at det er Askepott som har vært på ballet og kapret prinsens hjerte. Da kler hun ut sin egen datter i Askepotts klær, for å villede ham. Så langt er jeg med. Men så sette de seg i sleden bak hesten og raser av sted.

Hvor skal de? Hvor har de tenkt seg? Hva i all verden har de for en plan?

Og dette var bare ett av spørsmålene. UroGuro lurer nemlig også på et par ting. Først og fremst: Det rosa sløret Askepott har foran ansiktet når hun danser med prinsen. Hvorfor har de klippet det så utrolig slurvete?

Og dette er et felles spørsmål fra uroen og undertegnede: Når hun åpner den siste nøtten og finner brudekjolen, kler på seg og rir prinsen i møte. Hva skal de da? Gifte seg med én gang? De har jo ikke invitert noen eller bestilt tid i kirken. Og hun har liksom allerede kledd seg??

Enda dummere blir det når han spør: "Ja, hvis du vil ha meg da?"

Hallo! Hun har brudekjolen på, prins! Hvor treg er du egentlig?



Popelku! Popeklu! Svar oss da!

Da min mor nesten ble tryllet vekk (i en sekk)

Juba juba (LFKH): I dag har jeg truffet igjen Knutsen & Ludvigsen. Omtrent 25 år etter at de truet med å trylle vekk min mor.

Ja, det er helt sant. De lærde strides om akkurat når dette skjedde i verdenshistorien. Men vi må skru tiden tilbake omtrent et kvart århundre.

Vi er på Slettebakken skole. I gymsalen. Knutsen & Ludvigsen er der. En ung frk. Linn er der, sammen med sin unge mor. Vi sitter midt i salen. Det er helt stappfullt.

Så skal Knutsen & Ludvigsen "trylle noen vekk i en sekk". De ser seg om etter et offer. En mor eller en far de kan hente opp til seg på scenen. Det er ingen grunn i hele verden til at de skal velge akkurat min mor, hun sitter ikke strategisk plassert for slikt, men det gjør de selvfølgelig likevel.

- Du. Deg skal vi trylle vekk i en sekk, sier Knutsen & Ludvigsen, og peker på min mor.

Hvorpå unge, lovende Linn (omtrent 5 år), blir helt hysterisk. Rabiat.

De skal aldeles ikke trylle vekk min mor!

Enden på det hele blir at min mor slipper unna. Det gjør også alle de andre foreldrene, for etter mitt utbrudd kan man jo ikke trylle vekk en annen mor eller far. Nå er jo alle barna i gymsalen på Slettebakken skole klar over at dette med trylling er meget, meget skummelt, farlig og forferdelig.

I dag har jeg, som sagt, truffet dem igjen. Det ble en langt mindre påkjenning enn den jeg ble utsatt for den gang. Kanskje jeg er i ferd med å bli voksen eller noe?

Men englevingene mine får du aldri!

Daler ned i skjul (LFKH): I dag har jeg fått beskjed av Arne Bendiksen om at jeg er en engel.

Kanskje jeg får en blå ballong til jul?

Flode er bergenser

Barne-TV (LFKH): Iføl­ge Trond Vig­go Tor­ger­sen er Flo­de an­ta­ke­lig fra Ny­gårds­høy­den. Nå er han en­de­lig på vei til­ba­ke til Ber­gen.



– Jeg har ikke sjek­ket ad­res­sen min, men det er et gan­ske pent, gam­melt hus med skrå­tak. Og så snak­ker de både med og uten skar­re-r her uten­for, så jeg slip­per å prø­ve å snak­ke an­ner­le­des enn jeg gjør, si­er Flo­de selv.

– Hva sy­nes du om ber­gen­se­re?
– Jeg sy­nes noen snak­ker litt høyt, men det de si­er er jo vel­dig ty­de­lig og en­ga­sjert, og det vei­er opp for mye.

– Har du det bra nå, Flo­de?
– Ro­lig og fint før jul, men jeg gruer meg litt til nytt­år. Det er så mye å ten­ke på, for­di jeg skal væ­re med i det­te tea­ter­styk­ket et­ter jul.

– Gle­der du deg til fore­stil­lin­gen «Hjal­mar og Flo­de» i ja­nu­ar?
– Jo da, men jeg har litt som­mer­fug­ler i ma­gen, og der er det plass til man­ge.

– Det går vel egent­lig ikke an å få en bed­re start på det nye året?
– Blir gøy å tref­fe Hjal­mar i al­le fall.

– Han der Hjal­mar, er han bes­te­ven­nen din?
– Vi er blitt mer og mer ven­ner, men han har sik­kert en an­nen venn som er bes­te­venn. Tør ikke spør­re ham, hel­ler.

– De­re øver litt nå om da­gen, du og Hjal­mar og al­le de and­re. Hva er det van­ske­lig­ste med å stå på en sce­ne?
– Det er så mørkt på si­de­ne og så lyst på mid­ten, og så er jeg redd for å snub­le el­ler glem­me det jeg skal si, el­ler se dum ut.

– Er det skum­melt å væ­re kjen­dis?
– Det var litt vold­somt en stund, så jeg har holdt meg en del inne. Men egent­lig er det jo det jeg li­ker best og­så. Å sit­te inne og ten­ke og se ut.

– Hva drøm­te du i natt?
– At jeg fløt på en sky og at so­len var­met og at jeg var mett.

– Hva gjør deg gla­dest?
– Å trøs­te noen så de so­ver godt et­ter­på.

– Tris­test, da?
– At folk har det van­ske­lig inni seg for­di de ikke kla­rer å fin­ne noen å snak­ke med som de sto­ler på.

– Det er jo ikke så man­ge flod­hes­ter i Nor­ge. Hvor­dan kom du egent­lig hit?
– Jeg tror ikke jeg er en flod­hest, for jeg er gan­ske redd vann.

– Men flod­hest el­ler ei – du ble i al­le fall TV-stjer­ne. Men det er litt len­ge si­den nå. Kom­mer du snart til­ba­ke på skjer­men?
– Jeg sy­nes det har vært nok TV for en stund. Og hel­dig­vis er det ikke noen som har spurt meg om å væ­re på TV på en god stund.

– Nå har du levd her på den nor­ske jor­den i gan­ske man­ge år. Hvor­for blir du ikke noe sær­lig eld­re?
– Det har jeg og­så lurt på.

– Men skal du ikke bli vok­sen og få et­ter­navn og gif­te deg og kan­skje få barn noen gang?
– Nå kom­mer du inn på ting jeg grub­ler vel­dig mye på. Har ennå ikke fun­net noe godt svar på det­te.

– Vi har hørt at du har jo lyst på kjæ­res­te. Hvor­dan er drøm­me-flodinnen din?
– Jeg har sett en på av­stand en gang, men da jeg kom frem til der hun var, var hun bor­te.

– Hva skal du bli når du blir stor?
– Jeg or­ker ikke bli stør­re.

– Hva sy­nes du egent­lig om de voks­ne?
– De er vel­dig for­skjel­lig, li­ke for­skjel­li­ge som barn spør du meg.

– Hva med Anne-Kat. Hær­land? Hun er jo en sånn vok­sen, og vi sy­nes å hus­ke at hun ikke ak­ku­rat var så kjem­pe­grei mot deg da du be­søk­te hen­ne på TV?
– Hun er litt røff som ty­pe, og jeg får mas­se kos av hen­ne når in­gen ser på, så det kan jeg le­ve med.

– Det er man­ge ber­gen­se­re som er redd hen­ne. Har du et råd til dem?
– Anne-Kat. er vel­dig søt når man kom­mer bak det øver­ste la­get hvor hun kan vir­ke litt besk.

– De voks­ne er jo så opp­tatt av å slan­ke seg og sån­ne ting. Og du er jo litt rund. Kom­mer du til å slan­ke deg noen gang?
– De fles­te av min ty­pe er minst li­ke sto­re som meg. Så jeg går for å væ­re gan­ske pas­se.

– Har du vært i ut­lan­det noen gang?
– Ald­ri. Er ikke det skum­melt?

– Litt kan­skje. Det er man­ge ber­gen­ske barn som er red­de for man­ge ting. Det er jo egent­lig gan­ske far­lig i ver­den og sånn. Har du et råd til dem som er eks­tra red­de for ett el­ler an­net?
– Alt som man er redd for blir litt mind­re far­lig hvis man snak­ker med noen man er trygg på. Og så hjel­per det å for­sø­ke å gjø­re sto­re, skum­le ting til så små skum­le ting at de blir til å le­ve med.

– Hva med elek­tris­ke tann­børs­ter. Er ikke det litt skrem­men­de for sån­ne som deg?
– Jeg tror jeg skal hol­de meg til en som bare gjør det jeg vil. Men der er jo sma­ken så for­skjel­lig.

– Hva med tann­re­gu­le­ring? Tren­ger du det kan­skje?
– Jeg har hel­dig­vis vært for­skå­net for det. Det er en av for­de­le­ne ved å væ­re en fi­gur.

– Har du tenkt på hvem som tren­ger tann­re­gu­le­ring mest av deg og Kurt Nil­sen?
– Kurt er jo vel­dig sjar­me­ren­de som han er, da.

– Er det sjan­se for at noen av BAs le­se­re kan få deg på be­søk nå som du li­ke­vel skal til by­en?
– Jeg går ald­ri på by­en. Men vet at noen har la­get T-skjor­ter med bil­de av meg. Det er vel det nær­mes­te man kan kom­me kropps­kon­takt med meg.

– Når du og Hjal­mar kom­mer til Ber­gen, skal de­re kan­skje for­tel­le litt til ber­gen­ske barn om det å ha skil­te for­eld­re. Er du skils­mis­se­barn?
– Nei, det har jeg ikke hørt noe om i al­le fall.

– Bur­de voks­ne som er gift og har lyst til å skil­le seg, for eks­em­pel for­eld­re­ne til Hjal­mar, få lov?
– Det er ikke lett å væ­re ver­ken gift el­ler skilt, men man må jo væ­re vok­sen for å gif­te seg, og da bur­de man opp­fø­re seg vok­sent hvis man skil­ler seg og­så. Og da må man først å fremst ta de bar­na man har fått på al­vor.

– Hva er det som er mest van­ske­lig når for­eld­re­ne skil­ler seg?
– Det må du nes­ten spør­re dem om.

– For man får jo kan­skje to burs­dags­be­søk og to ju­le­pre­san­ger og sånn?
– Ja, men er det det man vil ha?

– Vet du hvor man­ge da­ger det er igjen til jul?
– Kan ikke du si det først?

– I dag er det seks da­ger igjen. Har du ad­vents­ka­len­der kan­skje?
– Jeg åp­ner en nøtt hver dag, og når det er blitt jul­af­ten så hol­der jeg opp med det.

– Men da kom­mer kan­skje nis­sen? Tror du på nis­sen?
– Jeg er jo fra sam­me sted som nis­sen jeg, så der har jeg ikke noe valg.

– Hva skal du nå når du er fer­dig med det­te BA-in­ter­vju­et?
– Hjem og slap­pe av og gle­de meg til å åpne en ad­vents­nøtt og ten­ne ju­le­ly­set mitt og se ut på skum­rin­gen og ten­ke på noe hyg­ge­lig.

----------
Altså, jeg legger vanligvis ikke ut arbeidet mitt her i bloggen, men, ikke sant, hvis jeg for eksempel hadde intervjuet Bono eller Madonna eller noen sånne storheter, så hadde jeg jo gjort det. Derfor.

Fiskeboller og sprit

Florø (LFKH): Kvinner på randen hadde sitt siste show sammen lørdag kveld. Etterpå døyvet de sorgen med hver sine fiskebolledrinker.

Den noe underlig blandingen av 60 prosent sprit og kraften av fiskeboller – lekkert dandert med fiskeboller, fremkalte brekninger hos de tre hovedpersonene.

LFKH kjenner ikke til de eksakte blandingsforholdene, men drinken egner seg i en høyt coctail-glass og serveres som en Dry Martini - bare at olivenen er byttet ut med en fiskebolle.

Fredrik Skavlan: "Julenissen finnes ikke!"

Julen er antakelig avlyst (LFKH): I dag har Fredrik Skavlan fortalt meg at julenissen ikke finnes. Ja, det er helt sant. Han sendte meg en mail med denne nedslående beskjeden.



Videre skrev Fredrik'en at han beklaget at han måtte være den som gjorde meg oppmerksom på dette, men at han ikke så noen annen utvei. Deretter takket han nei til å delta i en slags undersøkelse jeg har bedt ham om å stille opp på. I neste del av denne e-post-korrespondansen foreslo jeg, i mitt siste forsøk på å overtale ham, at vi kunne kjøpslå:

Han kunne bli med på mitt opplegg, mot at jeg stiller opp som gjest i programmet hans i morgen. For å være ekstra grei, lovet jeg å ta med alle badeendene mine, iført nisseluer.

Men det utrolige skjedde: Skavlan takket høflig nei.

Kvakk julen min inn!

Japan (LFKH): Det er noen japanere som har besvart mine drømmer.



Jeg vet ikke hvem de er. Jeg vet ikke hvordan de beskriver verket sitt, for de bruker sitt underlige skriftsspråk. Og jeg vet slett ikke hvordan jeg kan kjøpe med en i-duck - (kv)akk!

Så: De av LFKHs faste leser som behersker japansk, må derfor gjerne hjelpe meg opp og frem i denne saken.

Jeg skjønner såpass som at denne gjengen med USB-badeender kommer i ulike størrelser hva lagringskapasitet angår. Så vidt jeg klarer å fange opp, koster de fra rundt 400 kroner til nesten 3000.

De samme japanerne lager usb-lagringsdingser som kanskje ser ut som en finger eller en chili. Eller hva med en frityrstekt reke? En helflaske Sake, et kakestykke eller en sushi? Faktisk tror jeg vi her har med å gjøre et firma som ikke gjør stort annet enn å lage usb-lagringsdingser som ligner på andre ting.

Der skal jeg definitivt jobbe hvis jeg blir japaner i mitt neste liv.



Mens jeg prøvde å finne ut noe om disse data-endene, fant jeg i stedet denne kanskje enda mer underlige enheten her:



Jeg er ikke sikker på om den er helt ny, for det er skrevet om den helt tilbake til på sensommeren. Jeg tror heller ikke dette er originalt ipod-tilbehør, for den er konstruert av et London-firma som heter Locomocean, og driver med lysdesign.

Men uansett: Vi snakker her om en ipod-enhet som kan gjøre - ingenting! Eller, den kan visst lyse litt i mørke og sånn, men ikke noe som helst annet nyttig. Herlig befriende!

Bidragene vi ikke visste om

Pepperkakebyen (LFKH): I dag har vi vært i Pepperkakebyen og sett på min lillebror og Polarprisessas bidrag til samlingen av små og store pepperkakehus.

Surkål stoppet toget

I terrorfrontlinjen (LFKH): Et tog ble evakuert i Asker etter at en mystisk pakke ble funnet på toget. «Eksplosiver» sto det på pakken, som viste seg å inneholde surkål, melder VGNett.

PS: Jeg har nå lagt ut link til Kanon Rivers blogg i høyre marg, dersom noen skulle være svært interessert... (hehe)

Da jeg møtte Flode

Ole Bull Teater (LFKH): Den eneste grunnen til at det ikke er et bilde av meg sammen med Flode her nå, er at jeg var for pysete til å spørre BA-fotografen om han kunne forevige oss i linsen sin.


TYVLÅNT FOTO: ESPEN F.

MEN - og det er et men - jeg har sikret meg en intervjuavtale med Flode. Og det er jo ikke dårlig. Ettermiddagen har dermed gått med til å forberede en rekke spørsmål av flodistisk art. Gjennomføringen skal finne sted senere i uken. Resultatet kan leses på søndag.

Jeg tør skrive om disse intervjuplanene i bloggen, selv om jeg vet at den fort kan leses av et eller annet konkurrerende medie-vesen. Men hallo! Jeg skulle likt å se den BT-journalisten som er bedre egnet til å gjøre et intervju med Flode enn meg.

Flode er i grunnen mye større og tjukkere enn jeg hadde trodd. Og jeg lurer dessuten på om han ikke snart skal bli voksen nå. Flode og jeg var jo gjevngamle på et tidspunkt, men i hans verden er det som om ting har stoppet litt opp. Det er i grunnen mange ting jeg lurer på med Flode. Og nå skal jeg endelig få svar.

Herregud, så mett jeg er!

Sørlia (LFKH): Magesekken er fylt til randen av raspeballer med pinnekjøtt og kålrabistappe, fyrstekake, delfiakake, julekaker, hjemmelaget saft og mandariner etter julebesøk hos farmor og farfar.

Stendamus i pastell

Stendaskogen (LFKH): Da jeg var liten lagde min morfar en hel verden av fortellinger om musene i Stendaskogen og deres liv. Nå har jeg laget hele gjengen; Småmusen, Gamlemusen, Tullemusen, Musemor og alle de andre - i pastell.



Historier om Stendamusene som dro til Syden med en kråke, eller som dro med bussen til Nesttun og turnet i snoren så det plinget på hvert eneste stopp. Dem vokste jeg opp med.

Egentlig skal alle fortellingene om Stendamusene - servert en ung frk. Gjerstad med hestehale hver morgen etter overnattingsbesøk hos mormor og morfar - bli bok. Men jeg må bare få summet meg til å skrive dem ned først. Edvard'en forlag gir dem gjerne ut de, hvis jeg bare får fingeren ut.

Inntil videre nøyer jeg meg med å forevige dem i marsipan :-)
----------

PS! - Bernt er FRI!



For ikke lenge siden, tikket en MMS inn på min mobil. Bildet viser tydelig at Bernt er reddet, og trygt tilbake hos unge prinsesse Matea og tante-prinsesse Marte.

- Bernt er i fin form og klar for å flytte hjem til Zetlitz gate, skriver Polarprinsessa.

I følge frk. Polarprinsesse, er den onde badeanden hennes nå løst fra forbannelsen, og er blitt harmonisk, snill og god igjen.

Takk og lov!

Ikke akkurat syv sorter, men...

Midt i julebaksten (LFKH): Vi har laget hele boksen full av pepperkaker! Nå skal vi lage Stendamus i marsipan. I morgen skal jeg slutte å være husmor. Da skal jeg tilbake til mitt virke som revolverjournalist - puh, for en lettelse...



Jeg er atter-fremdeles-stadig-veldig motmotmot kontantstøtten. Og veldig glad for at jeg ikke ble født på 1940-tallet. Da hadde vel min far sendt meg på husmorskole - med alt det innebærer av opplæring innen stryking, sølvpuss, oppsett av husholdningsbudsjett, småkakeproduksjon og vaskeing.

Det er meget mulig jeg trenger det, det er ikke det. Men jeg liker det jo ikke. Slett ikke. Og jeg er langt flinkere til å skrive, enn jeg er til å vaske bad og kjøkkenskap. Helt sant!

Så: All ære og honnør til husmødre - de gjør en tung, stor, vanskelig, slitsom jobb.
-------------------

PS! - ettergivelse av TERRORKRAV:



Polarprinsessa sin skremmende badeand har, som faste blogg-lesere vet, tatt Bernt fra Sesam Stasjon til fange. Han sitter på dynamitt og er kneblet og bundet på hender og føtter. Det er nesten litt Al Qaida.

Hans krav for å løslate Bernt, er at jeg viser at de øvrige badeendene (de som bor her i Zetliz' gate) har det bra. Du kan lese hans krav her.

Han mener mine badeender er fanget her - hvilket selvsagt ikke stemmer. Men uansett: Vi våger ikke gjøre annet enn å ettergi kravene hans, selv om det er sterkt imot vår holdning overfor denslags terrorist-ender.

Fra JFK til JRK

Folkeregisteret, avd. for navneendringer (LFKH): Mini er så veldig lei seg. - Nå har jeg beklaget overfor Kurts manager, Jan Roger Karlsen, sier Davys bestevenn til VG i dag.


JAN FREDRIK eller Jan Roger?

Pepperkakehuset vårt

Hjemme hos nissene (LFKH): Vi skal ikke påstå at vi er konditorer eller at vi hadde kommet så langt som byggmestere. Men, etter en kollossalt sukker-brent finger (au-au-au), ble det et pepperkakehus til de små nissene våre. Nå har de flyttet inn.



Sondre snakker med dem, og roper inn vinduene. Han er sikker på det er enda flere der inne. Håvard tror gutten har nissen som fantasivenn, fordi han hele tiden snakket med "han der nissen som går bak oss" da de gikk til dagmammaen i dag...

Med Ikeas utrolige innretning (til 15 kroner), har vi til og med laget lys i huset. Fantastisk bra påkommet av svenskene - det må jeg si. Selvsagt hadde de imbisille idiotene som jobber der gjemt det batteridrevne lys-leketøyet helt bort, nederst på en hylle. Men det viktigste var at man fant dem! Hver snor med lys lager veldig-veldig lite lys, tatt i betraktning at dingsen bruker fire batterier. Men sjitt og.

Egentlig angrer jeg bare på at jeg ikke kjøpte flere. Jeg kunne pakket inn alle julepresangene mine med lysende lys-show, jo! Tenk så fantastisk det hadde vært!

Og ja, det hvite skal forestille snø, Guro. Alvorlig talt. Nå må du legge litt godvilje til her.

Forøvrig tror jeg vi kan konstatere at herr Sondre har fått ny livrett i dag: Melis-glasur.


MINST 3.-GRADS: Som man ser, er jeg nå meget forbrent på høyre ringfinger.

Redda Bernt - död eller levande!

Merkelig MMS midt på natten (LFKH): Jeg vet jo ikke hva Polarprinsessen bedriver og hva hun har spist eller drukket, men det er altså min eldste sønns leke som sitter kneblet på eksplosiver... Denne trusselen (?) kom telefonisk til meg, og skapte naturlig nok stor oppstandelse i Zetlitz' gate. Vi venter nå på kravet om løsepenger.


BEFRI BERNT: En livsfarig badeand har tatt Bernt til fange. MMSFOTO: FRK. MARTE

Brumm + Annie = Sant

Hundremeterskogen (LFKH): Det ryktes at Ole Brumm får seg kjæreste neste år. Visstnok skal damen til den honningelskende bjørnen ha rødt hår og være seks år. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være Annie?



Brumms utvalgte skal skrives inn i neste utgave av Disneys serie om den egentlig erkeengelske bjørnen, i forbindelse med feiringen av 80-års-jubileet. Og Kristoffer Robin, stakkars - han blir rett og slett dumpet i sakens anledning.

Men det er ikke sikkert det går veien for de nyforelskede. A. A. Milnes barnebarn Clare nekter å la amerikanerne herje som de vil med hele verdens favorittbjørn. Hun forsøker å gjenvinne opphavsretten til figurene bestefaren hennes skapte med slik kjærlighet og omhu, skriver VG.

Kongelig skofanatisme

På sokkelesten (LFKH): Jeg vet om et par som kan karakteriseres som "litt hektet på sko". Men de blir alle sammen slått ned i militærstøvlene av Prins William!

14 X bitte-hurra!

Ferdig (LFKH): 9. desember - bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte lille juleaften - er den magiske D-dagen, da alt er ferdig. I gledesrusen reddet jeg like godt en arbeidsplass!



De blå flisene på kjøkkenet er borte, de gule veggene er borte, alt fett er skurt vekk med salmiakk - nå kan det bli jul.

Skapet i stuen kler sin nye farge, men nå roper veggen bak enda høyere på maling enn før.



Citymaid-mannen har også vært her, og har etter anmodning vasket med grønnsåpe og min mopp, for at det skal bli rent. Og denne gangen ble det det!

Ikke sånn som sist og gangen før der og gangen før der, da jeg måtte ringe til sjefen hans og si at han faktisk ikke kunne vaske. At han var en slaur og en unnasluntrer.

Så for å være litt grei (jeg er jo det av og til), ringte jeg til sjefen hans og sa at det var veldig rent i huset mitt nå.

"Å, det var bra. Nå trodde jeg at jeg måtte gi ham sparken," sa hun.

Jeg har altså reddet en arbeidsplass.

Nå skal Sondre og jeg bake pepperkakehus. Sebastian skal på fjellet og stå på ski.

Dobbeltgjengere

Galtvort (LFKH): Min sønn (2) ser reportasje om at det er 25 år siden John Lennon døde, på "God morgen, Norge": - Harry Potter, mammaen, utbryter han, og klapper i hendene.


TEORI: Er det mulig at fredssangeren har gjenoppstått som tryllekunstner?

Tysteren Kurt

Landslaget (LFKH): Jeg er ikke så veldig inne i dette, men jeg er helt sikker på at det var Kurt som tystet.

Og jeg er for at det blir en tystekrig mellom idretts- og kulturkjendiser, der de gjerne kan sladre til pressen om alkohol og sånn - men det er veldig fint om de er enda litt mer kreative. Politiker-, finans- og wannabe-kjendiser må gjerne slenge seg på de også. Jeg tror hverdagen for oss alle hadde blitt mye mer underholdende, dersom det hadde vært mer tysting til mediene i slike miljøer.

Når det gjelder oppussingen, så er jeg meget godt på vei. Riktignok ikke iført rød latex-kjole, slik enkelte har forsøkt å bestille. Kjøkkenet er ferdig. Flisene også, men de er ikke pene å se på. Det kan derfor hende at jeg maler enda et strøk. Uansett hvor lite jeg tar på, så renner det.

Satans tyngdekraft!

Underskapet er nesten ferdig, og overskapet må ha ett strøk til. Det lukter veldig maling her.

Og - bare for å spore helt av til slutt: Jeg synes det er hysterisk morsomt at det australske håndballandslaget, som nå ligger under 42-9 for Norge, har helt like drakter til Tufte.

HVA!?

Målløs (LFKH): Er det slutt? Er det ikke laget flere episoder? Hvorfor har ingen sagt noe? Hvorfor har ingen forberedt meg på dette?



Visstnok skal seks sesonger være forbigått. Det sa TV2-mannen etter kveldens episode av "Judging Amy". Det kan umulig stemme. Og nå skal de dumme frustrerte fruene ta over tirsdagskveldene. Fysj!

Jeg skal aldri se på TV mer.

Nå er det jul igjen

Vinduet utenfor Sundt (LFKH): Sondre og Sundtnissene har møtt hverandre for første gang i dag.



Det var et høyst gledelig møte, der vi fikk servert dans, sang og eventyret om De tre bukkene Bruse. Sondre lurte hele tiden på hvor trollet var, og nektet å danse. Men han vinket til Nissen og Nissekonen flere ganger, og lurer på hvor de er nå.

Hungersnøden senker seg (et rop om hjelp)

Midt i et takras av en leilighet (LFKH): Hvorfor er det ingen som inviterer Sondre og meg på middag!? HVORFOR?

Her er det jo ikke værende med en bondehatende klovn. Er det ingen som skjønner det? Det er jo nymalt over alt. Litt urutinert, vil kanskje noen si, men nå er det uansett for sent å gjøre noen med det.

Heldigvis for Sebastian skal han til sin far. De har sikkert middag.

Og Håvard kan kose seg i TV2-kantinen. Vi fikk ikke lov til å komme. Fysj.

Guro nekter å ta imot middagsgjester. Min bror hevder han er på jobb. Min mor prioriterer å handle julegaver på Lagunen. Min far skal trene noen fotballbarn.

Middagsønsker:

Reinsdyrsgryte med sopp og tyttebærsyltøy.

Avkokt torsk med sandefjordsmør og gulrot.

Thai-nudler med scampi.

Indrefilet med hjemmelaget bernaissesaus og fløtegratinerte poteter.

Direkte inne fra Zetlitz' gate...

Maling i håret (LFKH): Dette er nok blitt en oppussingsblogg, men jeg er snart ferdig, altså!


FERDIG: Underskapet, skuffer og overskap grunnet.

Følg oppussingen LIVE

Grunner (LFKH): Her på LFKH kan du nå følge oppussingen nesten LIVE.


HALVFERDIG: Underskapet grunnet. Overskapet klart for hvitt.

Og for interesserte: Min samboer later til å være fornøyd med mine verk. Han har nå tatt med seg Klovnen vår (som altså ikke stemmer Senterpartiet) til dagmammaen, så moren kan fortsette. I dag har forøvrig det meste gått bra. Jeg har ikke hatt flere narkotiske anfall. Men jeg har skoldet tungen på altfor-oppigjenvarmet kaffe.

Har forøvrig kommet til at det funker bra å male til Röyksopp. Svært mye mindre bra med TV2s "Kjendisjakten" som bakgrunns-oppbacking. Enkelte låter fra den nye a-ha-platen egner seg også, samt duetten til Ane Brun og Sivert Høyem. Neil Young funker ikke. Oppussings-musikk-tips mottas med takk.

Kjeft fra uroGuro:

UroGuro (LFKH): "Hvorfor har ikke LFKHs lesere fått se bilde av dine sønners adventskalendere? Vil du liksom ikke dele det med dine lesere?"


SÅNN: Fornøyd nå, prinsesse Guro?

Som nevnt hadde jeg en kveld der jeg satt i noen timer og produserte to stykk kalendere med diverse innhold; sudokuer, biler, sjokolade, votter, blyanter, tryllekunstner-ting og sånn.

Det sto ikke på pakken at innholdet måtte være så lett som 48 fjær for å kunne henge på den der snoren etter de pittesmå kleshengerne som fulgte med, men-men. Man har jo et ørlite snev av praktisk sans, så det gikk bra.

Men jeg har altså 48 pittesmå klesklyper, dersom noen skulle være interessert? Fine til å henge dukketøy til tørk, blant annet.

I morgen åpner vi luke nummer seks her i Zetlitz' gate.

Vi er røde, vi er hvide...

Kjøkkenet (LFKH): Det er sgu dejlig! Etter å ha vært temmelig høy på salmiakk, har de blå flisene blitt røde, og den gule veggen har blitt hvit. I morgen skal jeg feire med røde pølser.


DANSK KJØKKEN: Vekk med det gule og vekk med det blå!

Bortsett fra en liten, liten flekk over mikroen som jeg ikke når, er veggene nå blitt hvite. (Ja, jeg vet jeg må ha minst et strøk til, men likevel...)

Lurer på hva Håvard sier når han kommer fra jobb. Dette er nemlig et soloprosjekt.

For min egen selvutviklings-del har jeg i dag avansert til flisemaling. Helt nødvendig ettersom en totalt fargeblind person har pusset opp kjøkkenet her før meg. Under den gule veggen er det spor av gammelrosa. Skikkelig stilig!

Dessuten har jeg blitt salmiakk-narkoman i dag - en underlig rus det der. Man må salmiakkvaske flisene før man pusser, grunner og maler dem. Det lærte jeg av en dame i malingsbutikken. Men jeg tror jeg tok litt mye salmiakk oppi det kokende vannet mitt. I alle fall skalv jeg etterpå og hadde problemer med å snakke. Håper jeg ikke er avhengig. I så fall blir det vel bare enormt rent rundt meg til enhver tid.



Noen timer senere toppet liksom Sondre det hele med hele med å rope ut ved middagsbordet: "For en gjeng med bønder!"

Dusk-i-øl

Jonsvoll (LFKH): Sånt kan også skje.


KLOKKEN 0143: Dusk-i-øl

-------------------

Rikshospitalet (LFKH): Ser forøvig at Krompen og Mette-Marit har fått en guttebaby i dag. Og at han dermed er født på samme dag som Ozzy Osbourne (57) og Ludvig Holberg (321).

LFKH gratulerer, og mener barnet bør hete Sondre eller Sebastian. Men kjenner vi dem rett, blir det vel kanskje Lars Rocco, Olav Enrique eller Christian Luciano.

Jeg er i alle fall helt sikker på at det IKKE blir Sven-ett eller annet på O.

Forøvrig, mens jeg sitter her og skriver, kommer Krompen inn for å si noen velvalgte ord til den kongelige norske pressen. Ikke hit inn i stuen min, altså, men på TVen.

Han har på seg mørk dress og slips, samt hvit nystrøket skjorte. Det er helt fantastisk hva disse nybakte foreldrene får tid til nå til dags. Rett fra fødestuen til strykebrettet, liksom.

"Det gikk raskere denne gang enn forrige gang," sier han.

LFKH konkurrerer nå med resten av verdenspressen om å være først med disse uhyre viktige nyhetene, og kan bringe videre at Krompen har levert tidenes fødsels-understatement:

"Det gjør jo skikkelig vondt," sier han.

Så spør en kvinnelig revolverjournalist - fire og en halv time etter at babyen er født - om Kongen og Dronningen er informert. Gi denne kvinnen lønnsforhøyelse!! Med det samme.

Her er en oppsumemring av Krompens viktigste kommentarer på pressekonferansen:

- Det er et fantastisk lite under. Jeg blir litt rørt hver gang. Jeg blir ganske lett rørt, jeg da. En utrolig lykke når barnet var ute. Det var koselig at det ble en gutt, sier den nybakte far.

Ruset romjul

Skomakergata (LFKH): Vår kjære Tøfflus erstattes denne julen av den narkomane sandalen Sandali.



Mannen bak er selvsagt Sahid Ali. I hele romjulen skal han og en sandal parodiere den kruspersille-elskende tøffelen til skomaker Andersen på TV 2. Sandali bor under disken hans, har et narkotikaproblem og spiser khat.

- Vi prøvde å gi Sandali kruspersille. Men det ville han ikke ha, sier Ali til Aftenposten.



Må for min egen del si at jeg er temmelig indignert. Enkelte ting kødder man jo ikke med - alvorlig talt. Har man vokst opp med tøffelen, så kan man ikke akseptere at en narkoman sandal stiller i dens sted - selv om man er blitt 30 år og liksom litt voksen. Tøfflus kan heller ikke forsvare seg selv, og Henki Kolstad er blitt for gammel til den slags.

Jeg er stygt redd for at John Blund, Theodor, Colargol, Andungen Kvakk Kvakk og Flode kan bli nestemann ut.

Ting jeg mener det er lov å kødde med:

Fragglene

Vibeke Sæter

Labbetuss

Portveien 2

Postmann Pat

He-man

Adrian Mole

Pompel og Pilt

Teletubbiene

Ante

Miss positiv

Syk verden (LFKH): Russland har arrangert missekonkurranse for hiv-positive. Nå er "Miss Positiv" kåret.

Svetlana Izambayeva vant, i skarp konkurranse med de andre damene. LFKH gratulerer.

Nå vet jeg alt om kreft

Institutt for biomedisin, Haukeland (LFKH): Spør meg om kreftstamceller. Jeg har svaret.

Har nemlig fått servert en halvannen times forelesning om kreft og celler og menneskekroppen av et intervjuobjekt, som forsto at det var helt nødvendig hvis jeg skulle fortelle om ham og jobben hans i avisen på søndag. - Jeg er ikke medisinsk utdannet. Det er heller ikke mine lesere. Vær så snill å ta det med i betraktningen når du snakker, sa jeg, som har pratet med vriomprofessorer før. Sånne som er så inne i det de gjør, at de ikke kan snakke i enkle vendinger.

Det kunne denne mannen, som kan ha funnet ut hvorfor kreft oppstår. Han snakket om celler som symfoniorkestre fordi de inneholder 30000 gener hver (musikere), og mente forskere er så underbemidlet at det hadde vært som om Beckham skulle spilt med utdaterte kalosjer.

Det er et språk til og med jeg forstår!

Etterpå tok jeg buss i stedet for jobb-betalt taxi tilbake til by'n, fordi de andre i taxikøen (Sentralblokken, Haukeland universitetssjukehus) så så syke ut i forhold til hvordan jeg føler meg at jeg ikke hadde hjerte til å stå i kø med dem. Grilldress-fakoren er svært høy i sykehus-taxikøer, har jeg funnet ut.

24 + 24 = 48 = 2 adventskalendere

Drikker Cola (LFKH): I dag har jeg klippet ut 24 sudokuer og limt dem på hvite små ark, og pakket inn 48 røde og hvite pakker og bundet dem etter hverandre på to laaange hyssinger.

Dessuten har jeg vært på forhåndsvisning av et rått og brutalt teaterstykke som visstnok speiler virkeligheten, spist tre knekkebrød med kaviar og hvitost, snakket med Helene Rask på telefonen, fått nissete opplysninger av tre kjendiser og blitt glad for at det er veldig lenge siden jeg handlet på Fisketorget i Bergen.

I tillegg har jeg funnet ut at Christian, som jeg glemte å fortelle at jeg skulle til Praha, hadde reist til Praha uten å si det til meg, og at vi var der samtidig uten å vite om hverandre.