Gastroenteritt - antatt infeksiøs
Engen legesenter (LFKH): Jeg har fått en diagnose. Den har til og med en egen kode: 073/c.
Som kjent er jeg rammet av sykdom. Da jeg ringte legekontoret i dag, fikk jeg beskjed om at jeg jo tross alt var gravid. "Ja vel?" sa jeg spørrende, og lurte på om gravi-testing foregår over telefonen nå for tiden. Det er jo stadig noe nytt.
"Det står i journalen din at du er gravid, men du er kanskje ikke det?" lurte damen.
"Nei, ikke siden 2003," sa jeg, og tenkte med grøss og gru på hvor langt svangerskapet i så fall hadde vært.
"Kanskje vi bare har glemt å få med at du har født," foreslo damen.
"Ja, for det har jeg altså. Han er snart tre år nå," sa jeg.
Hun så åpenbart ikke det absurde i denne samtalen. Det var tydelig at vi ikke var på nett på den fronten. 45 måneder lange svangerskap er jo tross alt ikke noe å spøke med.
Men hun ga meg altså en time til en lege der, siden jeg etter hvert måtte berike arbeidsgiveren min med en sykemelding. Forhåpentligvis med noe annet en diagnosen ”gravid”.
Fordi jeg egentlig føler meg bedre, og selv har stilt diagnosen "snart frisk", var jeg litt nervøs for dette legebesøk-greiene. Jeg merket at jeg har litt høyere terskel for å få sykemelding enn SAS-pilotene.
Jenter pynter seg jo også gjerne også litt når de går til legen. Men jeg fant ut at foundation, øyesminke og rouge ville bidra til at jeg var langt mindre troverdig. Så jeg besluttet å dusje, men verken føne håret eller sminke meg. Jeg tok på meg rene klær, men ikke chanel-drakt (det har jeg jo ikke heller) og høye hæler.
Så gikk jeg til doktor Lie, da. Han så selvsagt ikke på meg en gang, så jeg kunne helt sikkert hatt fire lag med brunkrem og rød leppestift. I stedet blåste han inn i ørene med et apparat, før han konstaterte at jeg neppe kom til å bli frisk før søndag.
”Det skal vi bli to om,” tenkte jeg. Han vet åpenbart ikke hvor mye jeg kjeder meg.
Så drev han og masserte skuldrene mine gjennom boblejakken, og fortalte at det aldeles ikke går noen mild lungebetennelse. Den hadde jeg ikke spurt om i det hele tatt. Langt mindre påstått at jeg hadde selv. Men kanskje de sier det til alle?
”Det er bare noe Bergens Tidende har funnet på,” sa han – litt bryskt. Mens jeg nikket, fikk jeg høre om folk som var testet for et papegøye-virus og sånn. ”Ikke noe utslag,” fortalte han. Jeg nikket igjen, mens han lurte på hva jeg jobbet med. Han måtte ha informasjon til sykemeldingen.
Litt skyldbetynget sa jeg at jeg jobber i BA. Jeg la svært tydelig trykk på A’en. Som journalist, ja, nikket jeg, og la fort til at jeg ikke skriver om sykdommer. Og i hvert fall ikke om antatte epidemier.
Jeg har nå søkt på google på diagnosen han stilte. Vissnok dreier gastroenteritt seg om en rota-, norwalk-, corona- eller adenovirus, som rammer magen og tarmene til flere millioner barn på verdensbasis årlig…
Jeg – som er for gammel til å melde meg på Idol?
Som kjent er jeg rammet av sykdom. Da jeg ringte legekontoret i dag, fikk jeg beskjed om at jeg jo tross alt var gravid. "Ja vel?" sa jeg spørrende, og lurte på om gravi-testing foregår over telefonen nå for tiden. Det er jo stadig noe nytt.
"Det står i journalen din at du er gravid, men du er kanskje ikke det?" lurte damen.
"Nei, ikke siden 2003," sa jeg, og tenkte med grøss og gru på hvor langt svangerskapet i så fall hadde vært.
"Kanskje vi bare har glemt å få med at du har født," foreslo damen.
"Ja, for det har jeg altså. Han er snart tre år nå," sa jeg.
Hun så åpenbart ikke det absurde i denne samtalen. Det var tydelig at vi ikke var på nett på den fronten. 45 måneder lange svangerskap er jo tross alt ikke noe å spøke med.
Men hun ga meg altså en time til en lege der, siden jeg etter hvert måtte berike arbeidsgiveren min med en sykemelding. Forhåpentligvis med noe annet en diagnosen ”gravid”.
Fordi jeg egentlig føler meg bedre, og selv har stilt diagnosen "snart frisk", var jeg litt nervøs for dette legebesøk-greiene. Jeg merket at jeg har litt høyere terskel for å få sykemelding enn SAS-pilotene.
Jenter pynter seg jo også gjerne også litt når de går til legen. Men jeg fant ut at foundation, øyesminke og rouge ville bidra til at jeg var langt mindre troverdig. Så jeg besluttet å dusje, men verken føne håret eller sminke meg. Jeg tok på meg rene klær, men ikke chanel-drakt (det har jeg jo ikke heller) og høye hæler.
Så gikk jeg til doktor Lie, da. Han så selvsagt ikke på meg en gang, så jeg kunne helt sikkert hatt fire lag med brunkrem og rød leppestift. I stedet blåste han inn i ørene med et apparat, før han konstaterte at jeg neppe kom til å bli frisk før søndag.
”Det skal vi bli to om,” tenkte jeg. Han vet åpenbart ikke hvor mye jeg kjeder meg.
Så drev han og masserte skuldrene mine gjennom boblejakken, og fortalte at det aldeles ikke går noen mild lungebetennelse. Den hadde jeg ikke spurt om i det hele tatt. Langt mindre påstått at jeg hadde selv. Men kanskje de sier det til alle?
”Det er bare noe Bergens Tidende har funnet på,” sa han – litt bryskt. Mens jeg nikket, fikk jeg høre om folk som var testet for et papegøye-virus og sånn. ”Ikke noe utslag,” fortalte han. Jeg nikket igjen, mens han lurte på hva jeg jobbet med. Han måtte ha informasjon til sykemeldingen.
Litt skyldbetynget sa jeg at jeg jobber i BA. Jeg la svært tydelig trykk på A’en. Som journalist, ja, nikket jeg, og la fort til at jeg ikke skriver om sykdommer. Og i hvert fall ikke om antatte epidemier.
Jeg har nå søkt på google på diagnosen han stilte. Vissnok dreier gastroenteritt seg om en rota-, norwalk-, corona- eller adenovirus, som rammer magen og tarmene til flere millioner barn på verdensbasis årlig…
Jeg – som er for gammel til å melde meg på Idol?
posted by LINN fra klar himmel at 12:17
8 Comments:
Kanskje det går en sterk lungebetennelse, da?
Jeg er i hvert fall imponert over deg som kvinne. Tenk, bære et barn i over tre år. Det er nesten som elefantene. Jeg tror de er gravide i fire år. Du har med andre ord litt å jobbe med.
For øvrig synes jeg veldig synd på deg, og ønsker deg snart på beina igjen. Bergen uten Lynet i gatene er ganske kjedelig.
Men hvor ER Kanonen? Hvor borte kan en Kanon bli egentlig? Det er jo litt skummelt, for vi kommer jo aldri til å få vite det dersom noe alvorlig har skjedd med Kanonen.
Har du tenkt på DET, Kanonen? Liksom.
også jeg som er kommet jeg og alt!!!!
hjem, ikke jeg... jeg er kommet HJEM HJEM HJEM!!!!!!
Ååååå! Hei Nadina! (Hurra!)
Jeg hadde tenkt å ha sånn nedtelling her i bloggen til du kom. Men så ble jeg altså rammet av denne diagnosen. Æsj!
Fint å være tilbake?
Forresten, Nadina: Hvor mange uleste e-poster var det i innboksen på groupwisen din?
:-)
Lykke til med gastroenteritten!
Er det noe du har spist, den gastro-greien? Magefeber?
Jeg synes du er voldsomt tapper, uansett.
Forresten må jeg bare si en ting. Nå har jeg sittet på desken i hele kveld og Vidar Lund har sittet rett bak meg og spilt dansebandmusikk. I HELE KVELD. Jeg kommer trolig snart til å få diagnosen hjerneenteritt.
Legg inn en kommentar
<< Home