Mer populær enn noen gang

Ifølge humørløse Bergens Tidende hersker det en debatt i vår by om hvorvidt våre elskede Brann-spillere bør få statuer. LFKH har hørt rykter om at folket vil noe ganske annet.



Ikke minst ettersom vi nå har en del å feire.

Denne måneden har LFKH nådd 600 unike lesere, i perioden 1.-31. mai. Da er det på høy tid å statuerer et eksempel, sammen med de flittigste bidragsyterne.

Jeg er kurtisert

Torgallmenningen (LFKH): I dag har Kurt Johannessen skjenket meg solen.


FOTO: TOR CHRISTIAN LARSEN

Midt på Torgallmenningen står Kurt Johannessen. Oppå en svart kloss. Barbent. Sakte, sakte deler han ut små, runde plastlapper i forskjellige farger. Jeg får gul. Når den ligger i hånden min, og jeg spriker med fingrene, ser den ut som en liten sol.

Jaja. Så var det kanskje egentlig Polarprinsessa som mottok plastlappen. Men det var bare fordi hun hadde så lyst til å gå frem til ham. I ettertid vil hun sikkert hevde at jeg var flau eller noe. Men neida. Jeg var bare litt tilbakeholden.

Overleveringen av runde plastlapper foregikk over en ettermiddagstime. Kurt søkte blikket til sine tilskuere. Sugde dem til seg. Overleverte dem en farge. Og snudde seg noen centimeter i ring mot venstre, for å dele ut den neste.

Totto fikk også. Han syklet mot vår helt, bråstoppet og mottok en plastlapp han mener er lyselilla. Den er utvilsomt hvit.

I går fortalte Ole Hamre - sjefen for den pågående Oi-oi-festivalen - at en venn av ham hadde møtt Kurt Johannessen på Dale. Kurt hadde en liten sekk på ryggen, og fikk spørsmål om hvor han hadde vært. Han svarte:

- Jeg har vært på fjellet og satt noen kransekakeflagg ned i en snøflekk jeg fant der oppe. Nå skal jeg hjem og se på dem gjennom kjøkkenvinduet med kikkerten min.

I morgen er det mer Kurt-galskap. Da skal "Tredje overlevering" foregå. LFKH er selvsagt på plass.

Brød, men ikke sirkus

Torgallmenningen (LFKH): Høyst besynderlig. Kurt Johannsen bygget en iglo av brød og ble skjært ut igjen. Hans finske venner sørget for laksen.



Jeg har vært på performance med helten min - mannen som går med badeender i bøtter uti vannet. Det var ikke det som sto på programmet hans i dag. I stedet bygget han tårn av kneipp, spiralloff, hvitten og grovbrød på Torgallmenningen.

Finske Enible Finns består av tre menn. To av dem var for anledningen dresskledde med hvite hansker. De skar laks og danderte. Sistemann lå på bakken som matfat.

Kommentarene og var mange, og tolkningsevnen var stor hos min medtilskuere. Favoritten min var utvilsom:

- Ånei, så dette er ikke en førstehjelpsøvelse altså?

Mummi-møte

Tårnplass (LFKH): Polarprinsessa og jeg hadde et nært møte med Mummitrollet for litt siden. Vi ble nok venner for livet, og er invitert til Mummiland.



Polarinnen var ganske redd, men det gikk bra til slutt. Mummitrollet snakket merkelig nok svensk, og sa at han var varm. Jeg kysset ham på kinnet mens hans holdt rundt meg.

Pingvinenes marsj

Ferdigpakket (LFKH): Sondre er klar for avgang.

Klar for pingvinsk ferie

Beskjed til farmor og farfar (SONDRE): I dag har jeg kjøpt min egen trillekoffert, siden jeg skal på ferie i morgen.



Den ser ut som en pingvin. Jeg suser av gårde med den gjennom stuen. Den går veldig fort hvis jeg løper. Snart skal vi putte en liten pingvin oppi pingvinkofferten. Og noen klær. Så kommer pingvinene og jeg i morgen. Hilsen Sondre.

Om å ikke få passet påskrevet

Bergen politikammer (LFKH): Det kan godt hende at jeg egentlig er en mann. Eller i fengsel. Eller er gift. Eller død.

I dag har jeg vært på passkontoret. Norges mest ineffektive og ufunksjonelle sted. Enden på flere timer i kø var at jeg ikke engang fikk søke om nytt pass.

Nei, man skulle kanskje ikke tro det er mulig. Men det er det. Sebastian trenger nytt pass denne sommeren, og i dag var dagen da gutten kom til byn for å gå sammen med mamma til politistasjonen for å levere søknad om nytt. Etter å ha tatt ut penger, måtte vi gå et sted for å få vekslet disse om til mynter til fotoautomaten. Veksleautomaten til Bergen politikammer var selvsagt ute av drift.

Men det er jo greit å ha noe å gjøre på når man står i kø, kø, kø, passkø. Jeg sier bare flere timer. Jeg skal spare LFKH-leserne for å lese om ventingen, for den var veldig kjedelig.

Da det endelig ble vår tur, kunne damen fortelle meg at jeg trengte fullmakt fra Sebastians far. Det hadde jeg med meg sist jeg søkte om pass til gutten, men da trengte de den ikke. Det samme gjaldt flere av de som sto i køen foran meg, som hadde med fullmakter fra fedrene. ”Nei, den trenger jeg ikke. Det står på min dataskjerm her at du har aleneansvaret for din datter,” kunne passfunksjonærdamene si til en litt forbauset veldig-alene-mor.

Men det gjaldt ikke oss, altså. I 2003 var det motsatt, men ikke i 2006.

Hva annet har skjedd med de folkeregistrerte dataene mine siden sist, lurer jeg. Kanskje jeg er blitt en mann? Jeg er kanskje gift? Straffedømt? Fengslet? Død?

Jeg smilte fortsatt da jeg sa at det var jo veldig hyggelig at jeg ikke hadde aleneansvaret for min sønn, og lovet at fullmakten fra barnefaren skulle bli sendt: ”Men la oss nå ta alt det andre nå, så kan vi fakse eller sende den. Eller han kan komme innom med den i dag eller i morgen tidlig.”

”Næææi...” sa passfunksjonærdamen. Det gikk nok ikke. Grunn? Jo, da ble det til at hun fylte ut søknad og fikk betaling én dag, og så kom ikke fullmakten samme dag. Sånt går jo ikke. ”Hos oss må alt nullstilles hver dag, skjønner du,” sa hun.

”Nei, det skjønner jeg virkelig ikke,” sa jeg.

Men jeg vet jo bedre enn å diskutere rutiner med et offentlig kontor. Det blir jo som å drøfte innholdet i en Big Mac med en MacDonalds-ansatt eller å be om is i beger på IKEA.

Så jeg foreslo bare at Sebastian kanskje kunne komme inn med fullmakten i morgen, og at han kunne stå i den der køen uten meg. "Kanskje vi kan gjøre ferdig min del i dag," sa jeg. Det gikk ikke. Jeg måtte komme.

”Men han trenger ikke være med. Jeg kan skrive ned hvor høy han er og hvilken øyenfarge han har,” sa damen. ”Så effektiv du er. Hvor skal du gjøre av de papirene mens det blir natt og en ny dag,” tenkte jeg, men sa lite og ingenting.

Så forsvant damen litt. Jeg tror hun skulle spørre en annen passfunskjonærdame om hvordan man gjør det hvis et barn skal slippe å komme tilbake. Etter en stund begynte hun å skrive ned Sebastians 143,5 centimeter og hans blå øyne. Deretter så jeg at hun tenkte veldig.

”Er du ti år,” spurte hun Sebastian. ”Nei, jeg er elleve,” svarte han. ”Å,” sa hun. ”Da må du nok komme tilbake med mamma likevel, for du er nemlig stor nok til å skrive under. Det må du gjøre når dere skal søke om pass.”

”Ja, for det er jo ikke det vi gjør nå,” sa jeg med trykk på ikke, og egentlig på alle de andre ordene også. Deretter tok jeg hånden innenfor luken til passfunksjonærdamen, røsket til meg Sebastians gamle pass og de fire passbildene vi hadde tatt. Så gikk jeg derfra uten å se meg tilbake.

Sebastian kunne informere om at passfunksjonærdamen hadde himlet med øynene da vi gikk. Jeg håper øynene hennes satte seg fast i den posisjonen.

Dylan og den pittelille hunden hans

Beyer-hjørnet (LFKH): I dag har jeg sett Dylan på tur med den pittelille hunden sin. Det er helt sant. Den var enda mindre enn jeg hadde trodd. Jeg turde ikke ta bilde der og da, men her er et annet bilde av det lykkelige paret.

Følg Brann-Lyn LIVE på LFKH

Gratis (LFKH): Vi har ikke brukt en milliard eller noe i det siste. Faktisk er vi usikker på om vi til sammen har brukt en milliard totalt i hele vårt liv. I dag er LFKH likevel LIVE på plass fra toppkampen mellom Brann og Lyn.



Her kan du få Brann-sangen til mobilen din. Eller eventuelt Lyn-sangen som ringetone mens du venter på avspark klokken 2000.

0:00 - Nå sparket de av. Fikk beklageligvis ikke med meg hvem som vant myntkastet. Det ble i alle fall hjørnespark i regi av Martin Andresen like etter. Som ble til enda et hjørnespark. Brann ligger godt an til å vinne på corner, hvis det skulle bli aktuelt.

1:26 - Møbelhandleren slår hardt og lavt, og en eller annen skyter milevis over mål. Jeg merker at jeg begynner å bli utålmodig. Skal de ikke score snart?

3:46 - Nå er det Lyn som har corner. Ingenting.

5:00 - Nytt corner til Brann. Den høye mørke møbelgutten igjen. Sæternes scorer ikke mål, selv om det var veldig nærmt.

8:15 - Martin Andresen skyter. Men får det ikke til.

9:00 - Helge Haugen får frispark. Bak midten.

10:47 - Dommeren må hoppe over ballen.

12:25 - En Lyn-spiller tar tunnel på en Brann-mann.

13:00 - Huseklepp skyter. Tror ballen gikk fremover i omtrent tre kilometer i timen.

14:31 - Henning Berg har tilsynelatende ennå ikke blitt sur. Psykopaten hans ligger fremdeles i dvale.

16:00 - Dylan MacAllister sitter på Lyn-benken og ser tankefull ut. Han lurer nok på om han har husket å mate den pittelille hunden sin før han gikk.

17:12 - Sigurdson får gult kort. Dommeren ser ut som om han skammer seg, men er ganske bestemt. Frisparket går over. Til corner.

20:00 - Skal de ikke score snart??

21:27 - Tror jeg spiser litt sjokolade, jeg.

22:31 - Martin Andresen tar kvelertak på Lyns Tjessem, etter at sistnevnte har gjort utilbøyeligheter til ham.

23:34 - Veldig sinte Brann-supportere. Er ikke helt sikker på hvorfor. Dommeren er blitt veldig upopulær nå.

24:56 - Soleklar offside!

26:00 - Winters tok flere piruetter innenfor Branns 16-meter, men det ble ikke mål.

29:00 - Mons sier at han ikke synes laget hans har fulgt planen de hadde.

31:15 - Lyn får frispark, fordi Helge Haugen spenner ben på en av de blå.

31:49 - En Lyn-spiller med polsk-aktig navn tar frisparket. Det blir selvsagt ikke mål.

32:45 - En Brann-spiller forsvarer målet med rumpen.

35:09 - Obstruksjon!!! Neida, jeg bare tuller.

41.25 - Lyn-corner igjen. Den sjette. Nå leder de sannelig på corner.

42:02 - Sæternes scorer! 1-0 til Brann. Nede i hjørnet. Det var på tide.

42:03 - I et pittelite sekund bryter Mons ut i et sinnssykt gledesutbrudd. Men så tar han seg inn igjen. Og nikker et mer moderat hurra, men ikke sånne barnslige jippi-jippi-hurra-hurra-er. Det er viktig å holde masken, Mons. Hvis du komemr ned hit, så kan vi ha konkurranse i å se avmålt ut.

44:37 - Frispark til Brann. Nesten mål igjen. Men Andresen skyter jo nede i det samme hjørnet som de nettopp scoret i. Det er vel grenser for hvor dum denne keeperen er, Brann? Variasjon, Martin. Variasjon.

45:00 - Dommeren blåser pause. Henning Berg ser sur ut og går mot garderoben. Men blir stoppet av Carsten Skjelbreid i TV2. Han må nok intervjues. Har surmuleren en plan? Har ikke psykopater alltid det?

PAUSE - Bruker pausen til å tenke på om jeg har brukt en milliard kroner i mitt liv. Til sammen, altså. Har kommet til nei. Jeg har ikke det. Det er jo tusen millioner. Selv jeg har jo grenser.

- Men så tenker jeg litt på hva det egentlig er jeg har brukt mest penger på i mitt liv. Det er vanskelig å si... Min bror foreslår brød. Det tror jeg ikke. Jeg har nok kjøpt en del brød. Men brød er jo billig.

- Faktisk tror jeg at jeg har brukt mest penger i mitt liv på renter. Renter, liksom. Men det blir kanskje litt diffust det også. For det er jo mange slags renter. Dette er et mysterie for meg.

45:00 - Da er vi i gang igjen. Det er blitt sol på Stadion.

48:59 - Helge Haugen ødelegger.

50:35 - Ja... Så kjeder vi oss, dere...

51:15 - Sondre deler ut en klem.

52:53 - Helge Haugen får gult kort. Jeg vet i alle fall ikke hvorfor.

54:33 - Tessem skyter så langt over og utenfor at jeg kjenner jeg blir så oppgitt på hans vegne at det er like før jeg skrur av.

55:42 - Sæternes scorer igjen! 2-0 til Brann. Det er utrolig hvor lenge det kan være kjedelig før det plutselig blir gøy.

57:00 - Dylan kommer innpå. Han har ikke hunden med seg.

58:09 - Kan noen vekke Nadina? Jeg tror hun sover under bordet.

58:45 - Hanstveit lurer to Lyn-spillere på vingen. Får lagt inn. Men det blir selvsagt bare rør av det.

59:28 - Hanstveit legger inn igjen, men Sæternes setter seg ned. Noen hevder han sklir. Jeg synes ikke det ser sånn ut. Jeg tror han satte seg bevisst.

61:00 - Jeg får presang av Sondre. Det er en oransje blyant.

62:00 - En Lyn-spiller skubber en Brann-spiller i bryster. Jeg er rystet.

65:14 - Dylan, som har rød hyssing rundt hodet, får gult kort. Han stiller seg selvsagt uforstående til dette, men må stå over neste kamp. Det er han sikkert bare glad for. Da kan han jo være hjemme med hunden sin.

63:24 - Branns Christian Kalvenes - mannen som giftet seg i går, og derfor kommer rett fra bryllupsnatten til Stadion-gresset - kommer inn for Erik Huseklepp.

67:50 - Sæternes scorer nesten. Hvis han hadde hatt litt lengre tær, hadde den der gått inn.

71:22 - Lyn ser nesten forvirret ut når de skal sette i gang angrep nå. De slår sidelengs langst midtbanen, og tør ikke spille fremover.

72:23 - Farlig frispark til Brann. Rett utenfor 16-meteren. Winters skyter over.

74:18 - Dahl ut. Ludvigsen inn. Da har vi Knudsen og Ludvigsen på kantene. Kommentatorene synes dette er skikkelig gøy, så da er det sikkert det. Dette går mot seier - greveling-grevelang.

78:23 - Sæternes skyter ekstremt hardt midt på Lyn-keeperen. Det var sikkert veldig vondt, og det er jo ikke der man skal skyte, Bengt. Ærlig talt.

80:00 - Det er ti minutter igjen. Kan Lyn score to på ti? Pøh!

80:30 - Sigurdson takler vakkert en Lyn-spiller som har forvillet seg upåvoktet innenfor Branns 16-meter. Jeg tror ikke han merket at ballen forsvant engang.

81:25 - Jeg tar meg i å undes om Håkon Opdahl egentlig vet hvor stort et fotballmål er. Han driver og redder baller langt utenfor stengene også. Sånt skjønner jeg jo ikke helt vitsen med.

83:15 - Henning Berg sier fra sidelinjen at han har gitt opp.

84:10 - Brann-supporterne går nesten ut av sitt gode skinn på tribunen.

84:14 - Sæternes skyter én centimeter utenfor. Herregud.

88:51 - Den Lustige Lyn-spilleren lager frispark. Og får gult kort. Martin Andresen skyter. Over. Sikkert over 100 km/t.

90:00 - Tre minutter lagt til.

90:40 - Nystemten synges.

92:20 - Dette er ping-pong-ball. Kast til Brann. Winters hæler til Ludvigsen. Nada.

SLUTT - Berømte Brann fra Bergen troner på toppen av tabellen, med 24 poeng foran Lillestrøm som har 21, og Odd, Rosenborg og Sandefjord som har 14.

Hurra... Sover du, Nadina?

Brannbiltreff i Zetlitz'

Rett utenfor huset vårt (LFKH): Sondre er i himmelen. Plutselig dukket det opp fire veteranbrannbiler utenfor vinduet vårt.



Gutten er nå inne i en uteavsegselv-periode, der han løper fra vindu til vindu for å få best utsikt. Stemmen hans har steget en oktav - minst.

Dette er nok enda bedre enn at det visstnok dukket opp et romskip i bakgården vår i morges. Ifølge Sondre, som er den eneste som har sett det, kom det fra "Absalon" (Absalon Beyers gate, i Sandviken), der det har vært og hentet onkel Ørjan.

LFKH kommer selvsagt tilbake med mer, dersom vi skulle få øye på grønne menn og sånn. Foreløpig er det bare pensjonerte brannmenn å se.

Nå har Sondre kledd på seg og gått sammen med den litt mindre entusiastiske storebroren for å se nærmere på gjestene våre.

Ps. Vi har fått en liten oppklaring hva gjelder opphavet til de tidligere nevnte Sofusene. Fredag fortalte Sondre at Sofusene, som jo er hans (fantasi-)søsken, sin mamma er Batman. Vi spurte da selvsagt hvem pappaen var. "Han heter Håvard," kunne gutten fortelle.

Her er Bergens 007

20 minutter med James (LFKH): Herman Friele er såklart Bergens svar på James Bond. Dette ble bestemt av Roger Moore (78) i går, på et vindusbord på Hotell Norge.


SLÅENDE LIKEHET? Er det bare meg, eller ligner Idar litt på Harald S. på dette bildet?

Ja, det var dette med Bond. James Bond. Som jeg lovet å komme tilbake til.

For mens BT skiltet med en sak om at Sir Roger Moore digger kammermusikk (hvor er lattermaskinen min?), så fikk gentlemannen med den gylne pistolen snakke mer om Friele, Martin Andresen, Sondre Lerche, Dagfinn Lyngbø, Kurt Nilsen, Vegard Ylvisåker, Helge Jordal, Even "Magnet" Johansen, Idar Harry Vollvik og Davy Wathne i BA.

Bond-kandidatene, som var medbrakt fotografisk, fikk klare meldinger om å barbere seg, bli voksne og å slanke seg.



James Bond var en hyggelig fyr, en ekte gentleman. Slett ikke så streng som han ser ut til å være på dette bildet. Ikke i det hele tatt. Men jeg fikk av en eller annen grunn ikke tilbud om å bli Bond-pike.

Så hadde jo da også Sir Roger Moore med seg en pike allerede, hans fjerde kone som er dansk og tidligere flyvertinne. Dessuten er han i Bergen i Festspill-øyemed, for å fremføre teksten til Saint Saëns "Dyrenes karneval" på en kammermusikkgalla i Grieghallen på mandag.

Give me Moore!

Hotell Norge (LFKH): I dag har jeg møtt James Bond.

Det er helt sant. Roger Moore (78) fortalte meg at han er svært forelsket, og konen hans sa at alle burde ha en eks-007 som ektemann.

Jeg hadde kjøpt vannpistol til ham, men turde ikke overrekke den. I stedet fikk jeg ham til å kåre Bergens best egnede Bond - James Bond.

Fyldigere rapport i morgen.

HANNE: Twelve points - Douze points

Direkte fra Aten (LFKH): Ingen over - ingen ved siden!



Eller jo, det er jo noen over og noen ved siden, når jeg tenker meg om :-)

Hanne skriver:

- Dette er et eksempel på hvor langt man kan komme uten spisse albuer, men med desto spissere hake! Jeg løftes av VGs Kurt Bakkemoen (t.h.) og Aftenpostens Sturle S. Nærø.

Men det er ikke bare Hanne som gjør det bra på linselus-fronten. Her er BAs Eirik Hagesæter fanget av VGNetts fotograf:


FOTO: VG

Sex-juks i Aten!

Aten (LFKH): Siste nytt i Carola-saken er at hun skal ha sex-jukset seg til finalen. Det er selvsagt Aftonbladet som indignert bringer denne nyheten.

Visstnok skal islandske Silvia Night ha sagt til den Grand Prix-opptatte avisen at Carola har ligget seg til finalen med GP-sjef Svante Stockselius. Angivelig skal sexen ha funnet sted i forkant av gårsdagens semifinale, i en bil utenfor hotellet.

Islendingen, som jo ikke gikk videre, mener det er Carolas feil at hun mislyktes. Jeg tror hun bare er sur fordi heller ikke hun har fått sin daglige pepperkakedose.

Rockedivaen og pepperkakedivaen

Aten (LFKH): Vår utsendte medarbeider, Rockelaila, har ikke fått en eneste pepperkake av Carola!


FOTO: EIRIK HAGESÆTER

Antakelig var det da dette bildet ble tatt, at Carola meddelte Hanne:

"Jeg føler gull er symbolsk. Det er det jeg vil gi fra mitt hjerte, og det er slik jeg tror Gud ser oss. Som gull, som små juveler."

Om tre kvarter starter semifinalen i Grand Prix i Aten. Her må Carola kvalifisere seg til lørdagens finale. På aftonbladet.se - antakelig den avisen i verden som tar Grand Prix mest alvorlig - kan man akkurat nå lese i rosa (!) krigstyper om den greske GP-terroren svenskene utsettes for, under tittelen "Psykkriget mot Carola".

Som om Grand Prix var en krig, utroper Sveriges største avis den greske GP-divaen Anna Vissi til "FIENDEN". Dessuten har greske TV-medier gravd frem litt "dritt" om Carola. Den ene kanalen viser svenskenes håp på et vekkelsesmøte der hun kaster en potteplante på forsamlingen, og det andre viser henne når hun står på toppen av Akropolis og sier at Jesus skal komme tilbake til jorden.

Begge deler har jo faktisk skjedd, og var stoooore Aftonbladet-saker da de inntraff, men akkurat nå er det IKKE LOV å fortelle sannheten om Carola.

Aftonbladet linker også til en liste over metodene som visstnok blir brukt for å svartmale Carola. Tidligere i uken meldte de om at bussen til Carola "på mystisk vis" var avbestilt, og at de fire (!!) vindmaskinene hennes stadig mistet strømmen. Listen inneholder ellers informasjon om at det nå er satt ut rykter i GP-byen om at Carola ikke har særlig stor garderobe, ettersom hun stadig sees i de samme gevantene.

Tenk å bli utsatt for det da! Stakkars, stakkars Carola! Heldigvis er stylisten hennes raskt på pletten og tilbakeviser påstandene: "Skitsnack. Vi har nog största gardeoben i tävlingen!"

Jaja, det skal ikke være lett. Og det er veldig bra at Aftonbladet tar sitt formidlingsansvar såpass alvorlig. Tidligere i dag serverte de oss saken om da Carolas hæl (den i gull) knakk av støvletten mens hun øvde!

- Og så jeg som bare trodde det var et hull i gulet, sier Carola i den revolvergrandprixjournalistiske rapporten.

Og ikke minst - under tittelen "Norsk attack mot Carolas panna" kan du se Jostein Pedersen kalle Carola for en spurv...

For øvrig - Hannes 17. mai:


TYVLÅNT FOTO: NRK

Hanne spør: "Teller det i linselusmesterskapet at halve meg er med på et bilde på NRK sin "17. mai i Aten"-bildeserie? PS: Bak meg til høyre (han veldig gamle mannen med briller) går han som trodde jeg var moren til Christine Guldbrandsen, Kurt Bakkemoen i VG. Bak til venstre, den langt hyggeligere Jostein Pedersen."

Klart det gjør, Hanne! Du skal selvsagt få linselus-diplom!

For full bilderapport fra Rockelailaens 17. mai (sammen med blondinen som altså påstås å være hennes ukjente datter) klikk her!

Hurra for 17. mai!

Total bunadisme (LFKH): - Mamma, eg elskar dette her 17. mai-toget!


SEBASTIAN solte seg i Løv-Ham-glansen sammen med han med den stilige nesen...

Kunngjøringen kom fra Sondre. Etter den grytidlige, men nydelige frokosten med prinsesse Matea, slo han fast på vei til terrassen på Logen, at han var trøtt og "skulle rett inn og legge seg i det der 17. mai-toget".

Så man fryktet at skuffelsen skulle bli svært stor når toget egentlig var en umotorisert prosesjon - det heter PROSESJON i Bergen - uten en eneste skinne.


DEILIG 17.MAI-FROKOST hos Marte og Frode.

Men det gikk altså bra. Særlig når han skimtet sin storbror (ikke Sofusene, men den virkelige) under Løv-Hams fane der nede på gatenivå.


GRATULERER med dagen, farmora!

Etterpå spiste vi 17. mai-lunsj med hele familien, inkludert 75-årsjubilaneten. Sondre kapitulerte i halvannen time da vi egentlig bare var hjemom, så det ble ingen Bønes-tur på oss.


LATTERLIG i Nygårsdparken.

I stedet gikk vi på tivoli og vant en gul og en grønn fisk (Sondre har døpt dem Sofuser - bombe!), kjørte diverse karuseller (fly - bare fryd, helikopter - hysterisk fordi det "var stygt", buss - rasende fordi han egentlig heller ville kjøre toget når han tenkte seg om, og tog - meget fornøyd fordi han var helt fremst) og hoppet i hoppeslott i nesten tre kvarter.

Da måtte mor velge mellom å punktere hele slottet eller å faktisk selv ta av meg skoene gjøre ugrasiøs hopp-entre for å hente den hoppegale gutten. Det var sikkert et syn for guder, for det var et veldig stort slott...


EN FLYGENDE dag har det vært. Vi har hatt med et helikopter på stang overalt!

Tour de Sondre

På sykkelryggen (Sondre): Jeg har fått sykkel! Jeg har fått sykkel! Jeg har fått sykkel!



Løpende etter (LFKH): Ja, 3-åringen har kjøpt sykkel. For sine egne penger, faktisk!

I dag ble bursdagspengene vi har spart på siden mars, brukt. Alle som en. Så egentlig er det blå vidunderet med to solide støttehjul en gave fra fire oldeforeldre.

Dette har han imdlertid ikke skjønt selv. I stedet synes han at de i butikken var grådig greie som ga ham en sykkel!

Sondre har brukt ettermiddagen til å sykle hjem fra Sykkelsenteret, å sykle rundt og rundt og rundt i Nygårdsparken og å sykle rundt og rundt og rundt og rundt på skoleplassen. Han hadde såvidt tid til å komme inn og spise pizza. Nå har han kubbet momentant - kvart på syv - med alle klærne på. Det tar på å være syklist og stor gutt!



Ps. For spesielt interesserte kan jeg også meddele at Sondre var meget fornøyd med fargevalget, fordi Sofusene - hans to fantasistorebrødre (ja, for det går nemlig an å ha det, selv om man allerede har en høyst virkelig en) - også har blå sykkel. Den ene Sofusen trør, mens den andre sitter bakpå. Så nå vet vi det.

Keith Richards bor i toppen av et tre

Høyt i toppen (LFKH): Litt inspirert av Nøtteliten, må det jo sies at sangen absolutt stemmer overens med Keith Richards-situasjonen vi er oppe i akkurat nå. For blir han ferdig til han skal av sted?



LFKH kan ikke si med 100 prosent sikkerhet at det akkurat var palmen på bildet som hadde toppmøte med Stones-gitaristen for halvannen uke siden. Men, det er slett ikke umulig. Treet du ser, befinner seg i alle fall på Fiji - nærmere bestemt i småbyen Ba, på nordkysten av Viti Levu.

Richards, som tidligere vært skyld i Stones-turné-problemer da han brakk tre ribbein i forbindelse med at han strakk seg etter en biblioteksbok i 1998, er nå utskrevet fra sykehuset på New Zealand. Til alt overmål kan det virke som om hans hasardiøse klatretur (fem meter mot toppen av en kokosnøttpalme - i fylla), nå begynner å nærme seg slutten.

Han skal sikkert bare spise fire konglefrø, danse littegrann, erte frøken Skjære og en gammel kråkemann. Så kommer han til Koengen som planlagt. Det er jeg helt sikker på.

Man kan kanskje lure på hva en 62-åring skal i toppen av et tre. Er dette et urinstinkt som bor i oss alle?

Jeg vil gjerne høre LFKH-lesernes tre-klatrings-historier. Selv har jeg faktisk laget en video om hvordan man kommer seg til toppen av et tre i mine besteforeldres hage på Øvsttun. Riktignok en bjørk, men likevel...

Hva er din beste ekorn-historie?

Cloud i skyene

You've got mail (LFKH): Dette er helt sant. Dave Cloud - eller i alle fall bandet hans - har blitt LFKH-lesere!


FOTO: MATT SWANSON

Jeg har fått mail. Fra Matt. Bassisten til Dave Cloud. Helt uten videre liksom.

Han skriver at han har lest bloggen min, men at han er "for dum" til å forstå et eneste ord.

Hele mailen er i grunnen i korte trekk en hyllest av Norge og Bergen og besøket på Bergenfest. Baren El Morrocco på Hotel Norge, kaller han intet mindre enn "Norges heaven".

Han skriver videre: "It hurts to be back here, and I wonder if I had a dream of Bergen and all the good vibrations that come with your town. I love it! I must have fallen out of a spaceship, or maybe Dave dreamt this trip and I lived it... All I know is I am here in Nashville. I woke up in my bed and I was home again. I can still taste the Hansa. It makes me so very sad to have left Norway."

Og så lover han at han skal ha lært seg litt norsk til han kommer tilbake.

Etter å ha fortalt at han er "sad", skriver han "I must sleep now, and dream it all over again."

Mailen, som også inneholder bilde av godværsskyen fra Nashville, er undertegnet med:
your lost american,
matt, bass player for mr cloud

Fantastisk.

Snodig fyr, verdensrekord og hvisking

Bergenfest (LFKH): På denne dag har jeg hatt et møte med en høyst merkverdig fyr fra Nashville og satt personlig verdensrekord. Og har du forresten hørt om hviskemilliarden?


VAR DER: Dave Cloud og Rockelailaen.

I den meget marokkanske baren Sølvi Rolland har innredet på Hotell Norge, ble Dave Cloud først intervjuet av Bård Ose og Finn Tokvam i P.I.L.S.-arrangementet på Bergenfest. Siden spilte mannen opp, helt til han plutselig forlot scenen 20 minutter før tiden.

Hans plutselige forsvinningsnummer hadde ingenting med klagen fra de dresskledde i kongressenteret i kjelleren.


FRA TENNESSEE TIL BERGEN: Levemannen Dave Cloud

Man tar seg i å undre når man opplever denne Dave. Er han en klovn? Psykisk syk? Eller mener han det faktisk?

49-åringen har blitt beskrevet som en sjaman. Selv karakteriserer han seg selv som en ecstasy-spesialist på sin hjemmeside...

Til tider skulle man kanskje tro at mannen hadde forsynt seg grovt av Elvis-posen sin, men så sitter han der fremme og drikker cola light. Og plutselig begynner mannen å synge James Bond-låten "Goldfinger" på karaoke!

Jaja, det er slett ikke alt man skal forstå. Men det kan godt være fantastisk likevel.


Og fra det ene til det andre:

Etter å ha gjenopplevd glidelåsforferdeligheten som hente med støvletten forrige uke og innsett at denne faktisk betydde sokkelesten på jobb, begynte jeg dagen med et høyst nødvendig skoinnkjøp. Siden ble dette til tre skoinnkjøp, som om jeg skulle være en av rollefigurene i "Sex & Singelliv" eller noe...

Ps. Nå hvisker intervjuobjektet på nyhetene på TV 2. Er dette noe nytt de skal begynne med? Har de betalt en millard for å få alle til å hviske? Skal de droppe alle andre programmer der folk ikke hvisker? Skal kommentatorer på fotballkamper også hviske kanskje?