Du grønne, glitrende...

Vinduskarmen (LFKH): Vi har ikke glemt julen helt, selv om vi ikke skal være hjemme. I kveld har vi pyntet juletreet vårt.



Og selvsagt er det badeender på treet - tilsendt i sakens anledning fra selveste hovedstaden.

En av dem kom til å knuse, men de øvrige fire er ved godt mot. To av dem, den lysegrønne og den røde, har fått plass på vårt 40 cm høye tre, sammen med lys, stjerne, engler, nisser og julekuler.

De to andre juleendene, den blå og den mørkegrønne, henger i vinduet. Lenge leve Ikea (når de ikke er &¤#/#¤" utsolgt)!

Når det gjelder hobbit-treet vårt, så skyldes denne dvergifiseringen av en godt innarbeidet juletradisjon, at vi altså skal finne den hvite julen i morgen.

Let it snow, let it snow, let it snow... (á la Magnet)

Skikkelig nullt!

Dette er helt sant (LFKH): Mobilen din kjefter på deg hvis du prøver å dele på null!

Tidligere denne måneden ble det klart at man faktisk kan dele på null, da James Anderson hevdet å ha løsningen på den 1200 år gamle matematiske "nøtten". Angivelig skal både Newton og Pythagoras ha balt med dette "problemet".

Jeg har ikke vært klar over at dette var et problem, men jeg skjønner jo nå at dagens mobiler er fryktelig utdatert. For hvis du slår på kalkulatoren på mobilen din, og for eksempel gir den i oppgave å dele 13 på 0, så roper den:

"STOPP! Ikke tillatt å dele på null!" - til og med med rødt forbudt-skilt!

Dette er helt sant! Du kan prøve det på kalkulatoren på datamaskinen også. Den er ikke fullt så krass i tonen, men gir deg klar beskjed om at den ikke kan dele på null den heller.

Men nå kan vi visst altså det. Javisst! Hvis ingen har tolv epler og vil dele dem med ingen, så er det klart at det går an! Det er nok bare ukreative sjeler som meg selv som ikke ser logikken i dette.

Jeg lurer selvsagt på hvem i all verden denne James er. Hvis jeg hadde fått en sønn som hadde brukt halve livet sitt på å gruble over hvordan man kan dele på null, tror jeg at jeg heller ville hatt en gullfisk eller en undulat. Ja, til og med kanskje en bille.

Men James begrunner i alle fall den ekstreme nødvendigheten av sitt kall:

- Tenk deg at du sitter i et fly og autopiloten er koblet inn ved landing. Hvis datamaskinene deler på null, vil autopiloten slutte å virke, og du har store problemer. Eller hvis pacemakeren din plutselig deler på null ved en feil. Da dør du!

Dette sier han til BBC, som også bringer denne videoen, som detaljert beskriver hvordan han løste "gåten".

Men! Hvorfor i all verden skulle autopiloten begynne å dele på null? Hvor får den slike ideer fra? Har alle fly sånne sinnssyke autopiloter? Dette er det absolutt verste på lenge. Men hadde jeg visst hvor herlig crazy pacemakere er, skulle selvsagt alle fått det av meg til jul...

Ps! For øvrig har det visst lenge vært kjent at Chuck Norris kan dele med null. Dette synes jeg er underlige opplysninger om "Walker, Texas Ranger"-stjernen, ettersom jeg ikke visste at han hadde superhelt-egenskaper. Men det er jo klart at vi må ha en null-deler-superhelt - en som verken kan fly, lese andres tanker, klatre på bygninger eller noe. Men som simpelthen bare har som spesialitet at han kan dele på null!

Gullkorn fra fotballspillere

Headet for mye (LFKH): Jeg har jo hatt en del befatning med denne menneskerasen. Bringer videre en del erfaringer jeg har gjort meg.

Det gjør meg ikke noe om vi taper hver kamp, så lenge vi vinner ligaen! (Mark Viduka)

Vi tapte fordi vi ikke vant! (Ronaldo)

Jeg skulle gjerne spilt for en Italiensk klubb, som Barcelona! (Mark Draper)

Du må tro at du kommer til å vinne, og jeg tror vi kommer til å vinne, helt til fløyten lyder og vi er utslått! (Petter Shilton)

Jeg så Blackburn-kampen på TV da det plinget at Georg Ndah hadde scoret i det første minuttet mot Birmingham. Min første reaksjon var å ringe ham, men så husket jeg at han var på banen og spilte! (Ade Akinbiyi)

Jeg er så lykkelig jeg kan bli. Men jeg har vært lykkeligere! (Ugo Ehiogu)

Jeg fikk en smell i den venstre ankelen, men noe sa meg at det var den høyre! (Lee Hendrie)

En ting jeg ikke kan beskyldes for, er at jeg alltid har gjort mitt beste! (Alan Shearer)

Jeg tilbrakte fire likegyldige år på Goodison, men det var flotte år! (Martin Hodge)

Jeg fant meg aldri til rette i Italia. Det var som å bo i et fremmed land! (Ian Rush)

Tyskland er et veldig vansklig lag å spille mot. I dag hadde de elleve landslagsspillere på banen! (Steve lomas)

Jeg pleier å ta på meg den høyre støvelen først, og deretter selvsagt den høyre sokken! (Barry Venison)

Jeg vil at Brooklyn skal døpes kristent, men foreløpig vet jeg ikke hvilken religion! (David Beckham)

Foreldrene mine har alltid vært der for meg, helt siden jeg var syv år! (David Beckham)

Alex Ferguson er den beste manageren jeg har hatt på dette nivået. Faktisk er han den eneste manageren jeg har hatt på dette nivået. Men han er den beste manageren jeg har hatt! (David Beckham)

Hvis fotball ikke fantes, ville vi alle vært frustrerte fotballspillere! (Mick Lyons)

Det er annerledes. Det er ikke det samme! (Ryan Giggs)

Jeg er fem mål unna Arsenals scoringsrekord. Ikke det at jeg teller. (Ian Wright)

Hele Leeds står hundre prosent bak manageren, men jeg kan ikke snakke for resten av laget! (Brian Greenhoff)

Da Ari møtte Linn

Bokhandleren i Bergen (LFKH): I dag har jeg fått klem av Ari Behn.



Jeg har også debutert som reporter på ba.no-TV - hehe...

Jule-ønsker-ikke-listen:

Strippestang

Hjelm

Boken til Eli Hagen

Platen til Jan Werner

Trimsykkel

Ropert

DVDen med Gitarkameratene

Singstar

Robothund

Golfkøller

Vaffelfjern

Vekkerklokke

Skritteller

Orangutang

Pizzaovn

Robomop

Sjokoladefontene

Sukkerspinn-maskin

USB-akvarium

Sykepleieruniform i lakk

Kikkert

Deal No Deal-spillet

Usb-strippedansedame

Lommelerke fordekt som bibel
NB! Listen kan komme til å bli lenger.

Hvor snill har du vært i år?

Norsk Gallup (LFKH): For én gangs skyld ringte de til meg. Gjett hva de spurte om!

Etter masse mas om politisk tilhørighet, bekymringer for klimaet, fagforeningsorganisering og giverglede, sa Gallup-mannen:

- Ja, og så stunder det jo mot jul, og vi lurer i den forbindelse på hvor snill du har vært. På en skala fra én til fem, der fem er best: Hvordan vil du karakterisere deg selv?

Sel-glede og ekte Sofisme

På vei i seng (LFKH): Dette er en én time gammel samtale med undertegnede og 3-åringen:

- I morgen skal jeg åpne den der pakken, mamma. Det er en sel oppi!

- En sel? Det er jo ikke sikkert?

- Joda, det er en sel. Og jeg gleder meg veldig til å få en sel.

- Hvordan vet du at det er en sel egentlig?

- Det er en sel.

- Har du åpnet pakken og sett oppi?

- Ja, sier Sondre oppriktig, før han fortsetter gledesstrålende:

- Og det var en sel, mamma!

Storebroren rister på en av de andre pakkene i julekalenderen. Den klirrer veldig.

- Er det penger oppi, spør han.

- Ja, jubler Sondre.

- Har du åpnet den og puttet oppi penger?

- Ja. For jeg ønsker meg penger. Og en sel.

- Hvor har du fått penger fra?

- Jeg fant dem!

Møhlenpris skole (MORMOR): Dette er historien om da Sondre møtte den ekte Sofie.

Tidligere i kveld har Sondre vært med Sebastian på juleavslutning, sammen med mormoren sin. På plass var også Sebastians far, farmor og lillesøster, Sofie (2,5).

Faste LFKH-lesere vet at Sondre har en fantasi-lillesøster ved navn Sofie, akkurat som Sebastian - helt tilfeldig, selvsagt - også har en lillesøster ved navn Sofie. I dag har Sebastians lillesøster Sofie og Sondre møtt hverandre for første gang.

Resultatet var en nyforelsket 3-åring.

- Hun er jo mye finere enn Sofien jeg har hjemme, kunngjorde Sondre - helt betatt.

Analysert av en sunnmøring

Sett fra Oslo (BJØRNAR): Ålesunderen som tidvis dukker opp og ned i mitt liv, har nå latt høre fra seg to ganger på én uke. Mye tyder på at det er rekord. E-posten han sendte tidligere i dag, "En analyse av situasjonen i Bergen akkurat nå (uten å være der)", bringes nå videre i sin helhet:



Lenge hadde hun følt seg som den våteste flekken av dem alle - som den innerst inne i kroken av et av verdenshavene - men nå var hun bare nummen. Og gjennomvåt.

- Eg vil hem, klager hun fortvilet.

Tanken på å la seg transportere av en tohjulet italiener ved navn Vespa fristet ikke i det hele tatt. Siden hun som barn ble tatt av nordavinden under en klassetur på Fløien, hadde hun hatt mareritt om at vinden skulle gripe tak i henne og blåse henne over Puddingfjorden. Rett i de sterke armene på en lett alkoholisert og skitten bryggesjauer. Den siste delen hadde riktignok kommet til de siste årene.

- Han er ikke helt uten sjarm, tenker hun.

Utenfor vinduet ser hun de nye gitarkameratene blåse forbi. Espen Lind og Kurt Nilsen gjør en melankolsk og inderlig tolkning av "Hallelujah, its raining men", mens de seiler nedover Torgallmenningen. Borgermester Friele har lenket seg fast til et av barbiebeina med ordførerkjedet sitt, og ser stolt på bysbarnet.

- Eg tok Kjærlighetstesten på NRK, og den viste at eg var den forføreriske typen, sier han og blunker lurt til den tidligere rørleggeren.

- Han er opptatt til over jul, sier Jan Fredrik Karlsen med et snurt drag over ansiktet.

Bak vinduet føler hun seg litt hevet over de flyvende gitarkameratene. Litt bedre. De har på en eller annen uforståelig måte gitt henne trøst og styrke. Og plutselig er hun ikke lenger så redd for å blåse over Puddingfjorden. Hun reiser seg resolutt opp i en rask og besluttsom bevegelse.

- Hallelujah! roper hun høyt. No skal eg hem!

Idet hun kommer utenfor, oppdager hun imidlertid at hennes elskede italiener er i ferd med å bli stjålet av Iron Maiden-vokalist Bruce Dickinson.

- Six, six, six, the number of the Beast, hveser han når hun nærmer seg. Han gjør merkelige ritualliknende bevegelser med armene. Det er helt tydelig en indiansk regndans.

Hun sukker tungt.

- Jævla hardrockere, tenker hun idet hun lar vinden gripe tak i henne.

Hun ser seg. Tilbake. Ned på sitt elskede Bergen. Byen ligger der, angrepet og øde, som en ambassade i Midtøsten. Utenfor Høyres Hus synger borgermesteren og gitarkameratene nå julesanger fra Mariah Careys juleplate. Hun hører svakt Ali og Friele gå opp i følsom falsett. Langt der nede ser hun Bruce Dickinson kjøre av gårde i retning Flesland.

Hun lukker øynene og tenker at det snart er jul. Det var det hun visste. Hun burde ha ønsket seg en ny Vespa.

Arkitektoniske pepperperler

Syv sorter (LFKH): Vi har laget vår egen lille pepperkakeby. Og vi har visst kommet til å bytte ut krybben med en fiskedam...



Sebastian har bakt relativt mange normalt utseende pepperkaker. Sondre har sin helt særegne måte å bake på. Og moren har slitt med å få ting som ikke vil henge sammen, til å gjøre det.

Og når det gjelder fiskedammen, så må det sies at vi egentlig hadde tenkt å lage et akvarium av gelatin. Men da hadde fiskene liksom vært stuck oppi der, og det hadde jo blitt veldig klaustrofobisk. Derfor ble det heller nudlebølger med blå konditorfarge og vakende fisk.

Det kunne kanskje vært pittelitt verre?

På jobb (LFKH): I Bergen skal det visst regne kontinuerlig i all evighet, men jeg velger å se positivt på det. De har tross alt problemer andre steder også.

En julefest i Irland ble helt ødelagt, da en kamel spiste all maten og drakk opp alt ølet.

Gus - som kamelen altså heter – snek seg ut av stallen sin, og gaflet innpå 200 paier og 150 sandwicher, før han skylte ned med syv store bokser med Guinness. Disse skal han angivelig ha åpnet med tennene sine.

Nå er julefesten utsatt.

Selv sitter jeg i øyeblikket på jobb, og vil egentlig ikke hjem. Jeg tror vinden kommer til å løfte oss, scooteren og jeg. Eller så snubler vi i en sølepytt og blir skylt på Puddefjorden. Jeg er redd.

Halleluja!

Midt i julestemingen (LFKH): - We're in it for the money, sa JFK til en BA-journalist som ikke var på jobb. Da hadde han nettopp utvist stor schizofreni til en BA-journalist som var det.



Denne uken har jeg kontaktet rørleggeridolets manager og spurt om to portrettintervjuer, én i-kulissene-reportasje, et intervju, og å ta bilde av scenemoroen på tidenes mest ekstravagante julebordhappening i Bergen. Vi fikk nei. Til alt.

Vi avla likevel de dødshemmelige millionkameratene et besøk (de skal tross alt spille coverlåter for 7-8000 bergensere denne helgen), og da JFK så oss, tiltet han, ble illrød, geleidet vår journalist bort og ville kaste oss ut. Men så kom han antakelig på hva slags overskrifter det kunne bli av det, og slo helt om:

- Har dere det bra?
- Har dere alt dere trenger?
- Vil dere snakke med noen, kanskje?
- Ta dere en øl mens dere er her da?
- Dere må jo kose dere litt på jobb også?

Det han ikke visste var at BA også satt ved ett av bordene, der han faktisk satte seg ned etter endt gitardyst. Da ikke-på-jobb-journalisten sa lite flatterende om DVDen kvartetten nå håper skal bli årets julegave, sa JFK:

- We're in it for the money!

...but you don't really care for music, do you?

Trendsettere i Polen

Krakow (LFKH): Etter at vi kjøpte et sånt slott til Nils i bursdagsgave, skal liksom alle ha det. Som dere ser; polakkene er blitt helt gal etter dem.


JUBILANT: Nils (t.v.) med slottet sitt, i leiligheten til Pål og Dan.

Hehe - jeg sitter totalt uforberedt på det som venter meg, når jeg klikker meg inn på byråfoto-mappen på jobb. For der er det haugevis av Reuters-bilder av polakker med sånne slott.

Nyhetsbyrået Reuters er nemlig i Krakow om dagen, for å dekke en polsk festival der kunstnere stiller ut sine versjoner av disse slottene over hele byen! Derfor hagler det bilder som disse inn til aviser som abonnerer på deres tjenester.

For ordens skyld må jeg kanskje nevne at polakkene mener disse slottene er huset til Jesus. Det er antakelig derfor de konsekvent plasserer et polsk flagg i toppen på spirene. Ja, for Jesus ville nok hatt polsk flagg på taket - det er jeg helt sikker på.

Øl for blinde

Tyskland (LFKH): Verdens første øl for blinde er nå lansert i Tyskland.

Duesseldorf'-merket Uerige, sender nå flasker med i 0,33-størrelse ut i butikkene – med blindeskrift på etiketten. Tiltaket ønskes velkommen av blindeaktivist Joana Zimmer:

– For blinde mennesker er hver drink vi tar et lykkespill. Som oftest har vi ingen anelse om hva vi putter i munnen. Med denne flasken får vi tydelig beskjed, og det er jo helt strålende!

Julegjester - på DVD

Nederland (LFKH): Det nederlandske kunst-selskapet Tilburgs CowBoys har produsert en DVD beregnet på ensomme, slik at de ikke trenger å spise julemiddagen alene.

Ifølge nu.nl inneholder filmen seks spisende og drikkende skuespillere som konverserer. DVDen har flere ulike manus, slik at man kan velge ulike samtaleemner. Produsent Chris Gribling sier:

– Kunden kan se på DVDen samtidig som han sitter og spiser foran TV-en. Skuespillerne tilbyr ham eller henne en romantisk kveld, eller til og med en heftig diskusjon. Variasjonene er mange.

Mette-Marit burde valgt meg

Slottet er låst (LFKH): Jeg hadde egentlig sett meg litt lei på denne saken, i den grad det er en sak. Men for å la tvilen komme VG til gode: Hege Duckert har glemt meg. Her er ti grunner til at Mette-Marit burde ville ha meg som venninne.

Jeg er journalist. Muligens ikke så ekstremt mektig, men det hender at jeg noen ganger bestemmer hvilke kjendisnotiser som skal komme på trykk i alle fall.

Dessuten er jeg kjent å være hun som en gang lanserte «Märtha-suppen», i forbindelse med at jeg skrev at svigerinnen hennes leverte et skvulp av en julekonsert i Grieghallen i en anmeldelse. Jeg hadde selvsagt trillet terningkast seks, hvis Mette-Marit’en og jeg var bestiser.

Jeg har drukket øl med faren hennes (Sputnik var der også) i baren på Hotell Bristol, og gitt ham noen formanende råd om hvordan man ikke ter seg.

Jeg har bestemt meg for at jeg aldri noen gang igjen setter et eneste av Sven O.s ord på trykk, i henhold til Vær Varsom Plakatens punkt 3.9.

Jeg har aldri kysset en frosk, så av den grunn (og en hel del andre) kan hun være helt trygg på at jeg ikke skal røre Haakon Magnus’en hennes.

Jeg vet mer om hennes fortid enn jeg vet om mine nærmeste venners.

Jeg har en bakdør, dersom hun og krompen får lyst til å komme på besøk. Jeg har også usjenert takterrasse, der vi kan sitte og drikke chablis i solnedgangen.

Jeg har vært i Kristiansand veldig mange ganger, og har familiære erfaringer med sørlendinger og deres lynne. Jeg kan for eksempel de kristiansandske ordene for «rumpe» og «å disse», dersom vi skulle få bruk for språklig forståelse i den sammenheng.

Jeg har flere badeender enn de aller fleste, og er dessuten en (slags) prinsesse. Det sier i alle fall Sondre.

Nå skal ikke jeg gi meg ut for å vite hvordan Hege og Mette-Marit fant hverandre, men det skulle ikke forundre meg om det var i forbindelse med dette intervjuet i Magasinet. Hvis hun vil, kan jeg godt skrive et platt og kjedelig intervju med henne. Eller et annet, der hun forteller litt mer enn at hun var en bokorm da hun var liten, egentlig ikke er noen ski-fantast, at hun ikke ble mobbet da hun var liten, at hun ikke savner noe fra singellivet, at hun liker når bladene faller av trærne om høsten, at hun drømmer om å dra til Mongolia, at hun synes det er søtt at Oslo-folk liker Slottsparken og at hun er lykkelig.

Så spørs det da. Om jeg hadde sagt ja.

Paris daler ned i skjul

Ekstrabladet (LFKH): Må bare få anbefalt den danske Paris Hilton-julekalenderen! Perfekt for å komme i julestemning!



Danske Ekstrabladet etterprøver nemlig hvorvidt det i det hele tatt er mulig at noen mennesker lever at så spennende liv, at man kan skrive en ny historie om dem hver eneste dag desember gjennom.

Forsøkskaninen deres er den allestednærværenden blondinen som skal arve Hilton-hotellene og resten av kongeriket. Hver eneste dag åpnes en ny luke i Paris-julekalenderen.

Om å ha svin på skogen (eller i sengen)

Bergen (LFKH): I dag har jeg hatt søkkvåt bukse tre ganger - den ene gangen oppå et fjell. Men til tross for den pågående bergenske syndefloden, bor jeg i alle fall ikke i Casa de Clooney i Hollywood.



Ja, for George kaller faktisk huset sitt for det. Og til tross for at det har åtte soverom, har han inntil i fredag delt seng med halvblind gris med kronisk leddgikt. Er det rart mannen er singel?

Nå er imidlertid grisen Max (18 år og 136 kilo) død, og Clooney sier til USA Today at han føler han har fått dekket alle sine grisebehov.

Alle konspirasjonsteorier tilsier selvsagt at dødsfallet kan ha noe med sesongen å gjøre, men selv tror jeg jo Clooney er en typisk amerikaner og spiser kalkun og ikke gris til jul?

Arrrrgh!

For noen folk (LFKH): Jeg har blitt lurt av det totalt utilgjengelige selskapet som drifter alt dette her; Blogger. Mitt råd til alle: Ikke la noen lure deg til å prøve noe som starter med bokstavene BETA - med mindre det avsluttes med "suppe".

De maste og maste, og til slutt tenkte jeg javel da. Men "Ny, forbedret beta-versjon" my ass!

Hvor vanskelig kan det være å skjønne at noe ikke virker? Ikke at jeg er så veldig konservativ av meg, men enkelte ting kan jo bare være som de er. Særlig de som fungerer.

Og det gjorde altså den klassiske versjonen av Blogger!

Og de vet om det. At det slett ikke virker i det hele tatt. For i min iver etter å fikse-fikse-fikse, har jeg selvsagt trålt all verdens sider på jakt etter løsninger på mine problemer. De vil bare at vi skal bruke beta-versjonen, teste den for dem, finne ut hva som funker og hva som ikke funker. Mens de lager den ferdig.

Men ingenting funker!

En fyr har til og med laget en blogg om hvordan man kan komme i kontakt med dem. De andre. Blogger-folket. De hemmelige menneskene som jobber der. De utilgjengelige. Helt sånn X-files. Han har skrevet utførig hva man bør skrive hvis man skal ha noen som helst sjanse til å få svar.

Men svar får man selvsagt ikke. For ja. Jeg har sendt to mail og fylt ut fem sånne feilmeldingsskjemaer som de virkelig har gått inn for å gjemme på sidene sine. De finner du nemlig ikke hvis ikke du vet hvor de er. De vil ikke har mail, de vil drikke kaffe, se video, legge kabal, ta røykepause, strikke, pusse våpenet sitt og så veldig videre.

En annen har viet en nettside til å fortelle hvordan det egentlig står til i Blogspot, som driver Blogger, som eies av Google. Ifølge ham står det ikke bra til. Ikke i det hele tatt, faktisk. De lurer oss. De bruker oss. De er slemme, slemme, slemme.

Mitt problem var at plutelig virket ikke kommentar-feltet, så jeg kunne verken legge inn eller lese kommetarer. Men enda verre: Den nektet å publisere det jeg skrev.

Når jeg altså har en PC på jobb med flimrete skjerm som gjør at man tror man er gal hele dagen lang, samt jobber så sakte at man minst en gang i kvarteret får lyst til å hive den ut vinduet uten å åpne det først, forventer jeg faktisk at ting funker her hjemme. Det være seg lyspærer, oppvaskmaskin, stikkontakter, TV - og PC, inkudert internett.

Nå var jeg altså så rasende at jeg selvsagt letet etter navnet på sjefen for hele Google. Jeg hadde tenkt å ringe ham og be ham fikse det. Det fant jeg ut at passe utmerket med tidsforskjellen, nemlig.

Vel er dette gratis, men er de gale? Sinnssyke?

De er jo amerikanere, da - i landet der det er in å saksøke folk! De kan jo ikke bare ta halvannet års leketøy fra meg. Det er - i beste fall - svært stygt gjort. Jeg er sikker på at jeg kunne innkassert en hel haug med penger.

Men hva ble løsningen? Den jeg forøvrig fant helt selv? Jo, nå sitter jeg og skriver e-post til min egen blogg! Helt fantastisk. Det fant jeg nemlig ut at gikk an.

Men så køddet den til alle æ'ene, ø'ene og å'ene. ALLE. De på høyresiden her og. Så måtte jeg fikse dem. En og en. Ser jeg ut som om jeg ikke har annet å gjøre? Og når jeg har fikset alle sammen, tror du jeg da får lov til å publisere endringene? Selvsagt ikke.

Så nå sender jeg denne mailen her til meg selv, og regner med at når den publiserer den, så fikses alle æøå'ene også. Makan til dumme amerikanere. De er ikke til å stole på. Og nå blir vel bloggen min lest av USAs ambassade igjen også... Sukk - jeg må passe munnen min.

Klovnen er klar

I manesjen (LFKH): Vi øver oss til i morgen, når Sondre skal i bursdagsselskap for aller, aller første gang - et karneval.

Kunsten å ikke drukne

Midt i Oda (LFKH): Det regner skyskrapere, bisonokser, dinosaurer og sumobrytere fra den bergenske himmelen. Jeg har bare brølt til én bilist.



Det er unntakstilstand i Bergen. Oda har kommet. Ikke Idol-Oda, men den andre. Meteorologisk institutt har sendt ut ekstremværvarsel for i ettermiddag, på grunn av denne lite medgjørlige damen.

Selv ble jeg jo "en drømmekvinne" i NRKs kjærlighetstest. Jeg tror Oda kommer inn under kategorien "ekstremt vanskelig og ubehagelig bitch".

Sondre og jeg har kjørt scooter hjem. Sebastian har nettopp kommet fra utendørs fotballtrening. Det var ikke pent. Det var ikke behagelig. Men vi har ikke druknet - ennå.

Polsk hund á la SE BRA

Krakow (LFKH): Burde undertegnede, Sjahen av Iran og elskeren til Elvira Nicolaysen tatt med oss brillehunden hjem fra Polen?



I dag står en større reisereportasje om Krakow på trykk i BA. Den blir derfor ikke gjengitt i sin helhet i dette forum.



Likevel synes jeg det er viktig å presisere følgende:

Jeg møtte veldig mange mennesker som aldri skal få bli min fastlege (det er medisinstudier i Krakow, veldig mange norske studenter med halvgode karakterer som tøffer seg med bar vodka)

Jeg drakk ikke en eneste milliliter polsk vodka under oppholdet.

Jeg er blitt tatt for å være "en jævla danske".

Jeg kjøpte åtte blokkfløyter med hjem.

Jeg kjørte sjokkrosa fly og lysegrønt tog.

Jeg egner meg utmerket for å dra på guttetur.

Polske trikker er veldig fulle.

Jeg synes ikke lillebroren til Nils har så god stedsans.

Jeg har ingenting til overs for steder som har gresk rødvin som husets.

Jeg er imot polske severdigheter sine åpningtider i vinterhalvåret.

Jeg synes det er dumt at Nils aldri fikk smakt den polske spesialiteten "andeblodsuppe".

Jeg er for at alle skal ha egne tappetårn på bordene sine.

Det er viktig å kjøre stil, selv om man er i Polen. Jeg målte promillen min på et polsk alkometer sammen med Dan en kveld. Jeg landet på 0,66, mens han fikk 3,51...

Polakkene har sannsynligvis verdensrekord i hvor mange juletrær det går an å få inn i et kjøpesenter.

Jeg sa ikke et nedsettende ord om Pave Johannes Paul II en eneste gang under oppholdet.

Jeg tror polakkene tror at Jesus kommer fra Polen.

Redda badeanden - död eller levande!

Peppekakebyen (LFKH): En badeand har gått seg vill i Pepperkakebyen!



Sondre og jeg har vært på tur til verdens største pepperkakeby i dag. 3-åringen var svært imponert, selvsagt. Moren ble mer bekymret over den kritthvite badeanden som hadde forvillet seg inn blant alle pepperkakemenn og -koner, seigmenn og nonstop.

PS. Beklager fraværet den siste tiden. Det kan godt være at det er polakkenes skyld. Eller det faktum at det ikke har vært én eneste dag uten regn i Bergen i hele november. Nå er vi imidlertid like ved å komme ekstremt sterkt tilbake.