Tiddelibom

Dagen etter den 85. dagen ble det hvitt (LFKH): Flamingoen min er dekket med snø. Og på sett og vis kler den det. Den bærer snøkrystaller med verdighet.

Hvit, lodden kappe - nesten som et todelt slør. Fra toppen av hodet, og ned langs den smale halsen. På toppen av kroppen, og helt bak til stjerten.

Det er klart den liker 25 grader bedre, men den bærer vinteren godt. Til å være en rosa trekkfugl i plast.

Vi som får være på innsiden har tent stearinlys og laget varm te med honning og fløte. Sistnevnte fordi vi er tom for melk, ikke fordi vi har lyst til å få et ekstra fettlag som vern mot kulden. Vi ser på The L Word, i stedet for å se det revolverintervjuet TV2 gjorde i rask gange med han der lederen for Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen.

Ellers er det meste som før. De snakker sakte på den fjerde kanalen på TVen vår, Frithjof sin mobil går rett på svarer, Britney er singel, Kate Moss er på fylla og Gerd Liv Valla er stadig ekstremt upopulær.

Dessuten har vi bestilt oss sommerferie. Og det hjelper veldig. Anbefales!

Hurra! Sebastian 12 år!

Bursdag (LFKH): Gratulerer med dagen, Sebastian!

I publiserende øyeblikk er det nøyaktig tolv år siden undertegnede fødte for første gang. Det gikk litt saktere enn de snakker på Nyhetskanalen, og var langt mer vellykket.

I går hadde vi guttepizzafest i fellesskap med Asgeirs 13-årsdag. Deretter var det Rocky Balboa for alle kinobillettpengene, men da uten mammaer og lillebrødre på slep.

I dag venter vi storinnrykk av øvrige gratulanter.

To eggnog or not to eggnog

13. dag jul (LFKH): Julen er over. I går ringet vi den ut på så amerikansk vis som vi klarte.



Ideen om å drikke julen ut med den amerikanske tradisjonsdrikken eggnog, kom til på underlig vis på Henrik en kveld. Ingeborg hadde gledet hele sin familie med det hun trodde var eggnog, men som viste seg å bare være eggelikør.



Nødvendigheten av å gjøre det skikkelig, åpenbarte seg som en selvfølgelighet. Derfor var det altså eggnog-party på Møhlenpris på den aller siste juledagen, altså i går.

Men dette med å plutselig skulle lage eggnog, er ikke bare lett. Man søkte selvsagt etter oppskriften på internett, og er man frekk nok til å skrive "eggnog" inn på Google, får man 2.160.000 treff. Deler man ordet i to, altså "egg nog", får man ytterligere 1.240.000 treff! Her snakker vi tre og en halv million eggnog-oppskrifter!



Vi falt ned på denne nettsiden, litt fordi vedkommende forfatter også hadde lagt inn en advarsel - slik amerikanere jo gjør for å unngå å bli saksøkt - om at hvis man planlegger å servere eggnog'en hans til folk, må man gjøre dem oppmerksom på at den inneholder alkohol, slik at de husker å ta med seg en sjåfør. Dette får meg selvsagt til å lure på om det er mulig å saksøke de resterende millionene av eggnog-oppskrift-innehavere, som ikke opplyser om dette?

Historien bak eggnog-oppskriften er også viktig selvsagt. Og mannen bak web-siden skriver altså om bestefaren, Cyril K. Collins, at han var nestsjef i telefonselskapet Bell. Han innførte blant annet direkte-oppringing (altså ikke via sentral). Det er jo snakk om en meget revolusjonær og innovativ mann, dette. Uten ham hadde vi nok neppe hatt verken teleksen, tastafonen eller mobiltelefonen. Og det var jo viktig at vi ikke får oppskriften fra en hvem-som-helst.



I tillegg kunne oppskriftsprederen, altså barnebarnet, opplyse om at han hadde korrespondert med en dame via e-mail som kunne fortelle at dette også var hennes fars oppskrift! Og at han hadde fått den fra sin far, som kom til Canada fra England - OPPRINNELSESLANDET TIL EGGNOG'EN!!!! Sterke saker...

Men vi tøffet oss litt, ettersom jeg av meget naturlige årsaker (det smaker jo svært vondt) ikke hadde whiskey. Dermed ble den byttet ut med rom og rom'en i oppskriften med brandy.

OG VIKTIGST: Eggnog'en vår ble skikkelig digg! Vi tømte hele den enorme bollen, og fikk dermed i oss tolv egg, nesten en liter melk, masse kremfløte og sukker, samt en liter sprit. Det hadde vi nok godt av ja!



Og mens mor-Ingeborg eggnog'et med jentene, fant lille frøken Nora seg lesestoff i bokhyllen. De litt større barna, knuste pepperkakehuset og inntok umiddelbart sukkersjokk.

Vi spiste også ut julen, slik enkelte av våre landsmenn spiser den inn. Og svoren ble absolutt sprø, ja! På første forsøk.



LFKH erklærer da julen for avsluttet, med litt bilder fra nisseland. Blant annet er vi nå en skritteller rikere, ettersom min mor har utstyrt det av sine barn som ikke går, med skritteller. Dette skal vi selvsagt komme tilbake til, ettersom det neppe blir gått særlig mange flere skritt her i livet, uten at de blir talt.