Løpergutten

Sondres lille røde (LFKH): Det er ikke tvil om at han har funnet sin plass her i livet...

FOTO: SKJALG EKELAND

I dag var det storstilt Elias-fest da "Elias og kongeskipet" hadde premiere på Bergen Kino. Sondre var selvsagt på plass for å se sin redningsskøyte-helt gå til lerretet.

For selv om Elias ikke vant Emmy, har han allerede hatt stø kurs inn i 3-åringens hjerte.

Tusen sjokoladekakestykker, skillingsboller, båtis og rødbrus var på plass i Konsertpaleet, sammen med en ellevill gjeng med unger. Og en helt ekte Elias-båt, selvsagt. Sondre lurer litt på hvorfor han har blå øyne.



PS! I serien om fotballspillere som har headet litt i overkant, kan vi i dag fortelle om serberen som gravde opp laget sitt sin bane med traktor, da han ikke kom med på første-elleveren. Midtbanespiller Slavomir Milnovic (25) spiller på FC Mramor i Sør-Serbia.

Kongen ønsker seg ikke badeender

Det er en stund til ennå, men jeg vil være ute i god tid med å fortelle hva jeg ikke ønsker meg til min kommende bursdag.

Forgylt empirespeil, pris kr. 22.000,-

Et par svenske speillampetter, rokkokko, forgylt (Et lys i hver), pris kr. 26.000,-

Krus i sølv, pris kr. 5500,-

Lite forgylt speil, skåret dekor, perlekant, svensk - fra sent på 1800-tallet, pris kr. 5000,-

Urne i porselen m/lokk, perlemors effekt, pris kr. 830,-

Sølvkrus med lokk, pris kr. 890,-

Tumbler glass (Villeroy & Boch), pris kr. 153,- pr. stk. (her kan man velge antall).

Jeg ønsker meg heller ikke en gave til Kronprinsparets Humanitære Fond, kto.nr. 60340525801.

Lenge leve underligheten

Hvor intenst prøver egentlig noen mennesker å være underlige?

Jeg var på Kroathai og hentet takeout i sted - 14 & 65 - til Seb og meg selv. Og der satt den ekstremt rare Sjakksvensken.

Han som har sagt til Grzegorz at han ikke har noen følelser. Han med cowboyhatt med rem ned under haken. Han med vernebriller med røde glass. Han med pussig skjeggvekst. Han med fotsid, svart frakk. Han med ett eneste ansiksuttrykk.

Han drakk kaffe og vann sammen med en annen tilsynelatende snål type. Sikker kan jeg jo ikke være, men her snakker vi om to menn som åpenbart gjør sitt ytterste for å beholde sitt mystiske ytre. Douen utvekslet ingen ord eller blikk. De stirret ned i bordplaten hele tiden. Det er mulig de ikke engang pustet.

Jeg gir meg selv om treårs-mål å kle Sjakksvensken opp i rosa. Ja, eller hvitt da, hvis jeg skal være litt realistisk.

For øvrig hadde Kroa fått et seriøst ansiktsløft. Glassbord med blomster nedi, kurvmøbler, bedende thailanske figurer i vinduet, nytt porselen til maten og kunst med motiver fra moderlandet på de ekstremt grønne veggene. De ansatte var til og med ikledd tematiske antrekk, og hadde søte, små bambushatter på hodene sine.

Dermed hadde prisene steget, selvsagt. Men det lot ikke til å plage Sjakksvensken i alle fall.

Dilla på villa

Hennes & Mauritz-kjedens øverste sjef selger villaen sin i Stockholm. Boligen er rosa med grønne karmer, og koster 25 millioner.



Hvis du slår til, får Stefan Persson og familien flytte nærmere by'n, slik de drømmer om. Og du blir nærmeste nabo med Maria Fredriksson fra Roxette og Björn Ulvaeus fra Abba.

Vil du heller bli i Norge, men stadig har et intenst behov for å kvitte deg med 25 millioner på en litt H&M-aktig måte, kan du eventuelt bruke pengene på 505.050 sommerlige bomullstopper fra Perssons varesortiment. Den på bildet over, kommer blant annet i grønt, rødt, svart, hvitt, grått, brunt og rosa, og koster 49,50.

Da har du også 25,50 kroner igjen. Det synes jeg du skal kjøpe deg en fastelavnsbolle for!

Scooter med ris

Suser avgårde (LFKH): Har noen sett en remse blått kreppapir?

I dag har vi utført eksperimentet "Hvordan frakte fastelavnsris på en moped". Det gikk for så vidt greit, bortsett fra Sondres sorg da det viste seg at den blå remsen med kreppapir hadde gått med i dragsuget.

Nå er det bare tre remser igjen: En rød, en oransje og en rosa.

Alle Granebo-barna kom ut av Fløibanen med kjempestore fastlavnsris med kreppapir i masse farger. Men ikke Sondre. Han hadde mange grener (veldig tilgriset med mose og annet skogsrot - sannsynligvis behørig plukket ut av kunstnersjelen himself), men få kreppapirremser.

Men han var ikke "verst". En jente hadde kun én gren med én eneste remse med rødt kreppapir på. Sånt blir det fest av, altså!

Vi har for øvrig et problem. Å ta bjørk inn i huset for å få det til å spire når man har en 12-åring med pollenallergi, er kanskje ikke helt midt i blinken. Men hvordan forklare det for den stolte 3-åringen som har lagt sin sjel i dette?

Er redd dette ender med at han kanskje får traumer og må gå til psykolog når han blir voksen fordi "min mor kastet fastelavnsriset mitt da jeg var 3 år". Alle forklaringstips mottas med takk.

PS! Vet du hva Jay Leno, Shania Twain, Sharon Stone, Pink, Carl Lewis, Macy Grey og Barbie har til felles?

Apestreker

Dyreparken (LFKH): Ikke bare er Julius kunstner. Han selger bra også.



Dette er sikkert gammelt nytt, men helt nytt for meg. Kristiansanderen Julius har malt en hel haug med bilder - og solgt dem. Og etter at jeg hadde med meg Sondre på aktivitetskveld på skolen til Sebastian her forleden, der han deltok på et malekurs med forkle, staffeli og pensel, må jeg faktisk tilstå at apen nok ligger litt foran. Pittelitt.

Sukk.

PS! Helt til slutt: Jeg må bare berømme dem for vinklingen deres. Som man ser, bruker ikke kongefamilien do-sete. Først tenkte jeg at skal man bruke 177 millioner eller milliarder eller hva det nå var, på å pusse opp, så bør man ikke være gniten på sånne ting. Men så gikk det opp for meg at dette nok er noe nytt og innovativt som kommer. Vi følger i alle fall deres eksempel her i Zetlitz', og har fjernet vårt nå.

PPS! Aller sist: For et scoop! Virkelig en trist hverdagshistorie fra virkeligheten. Legg merke til at dette er et eget domene, og at du kan klikke på flaggene for å få teksten oversatt.

PPPS! Helt, helt aller sist: Snart går Brit Awards av stabelen - direktesendt for første gang siden 1989. Dette er jo britenes svar på Spellemann, og i den forbindelse må jeg nesten tilstå at jeg ble noe fascinert av denne stordalske breakingen som fant sted på festen på Grand etterpå.

Men det er jo ingenting.

For den energiske og pittelille mannen kan ikke måle seg med det skandaløse bandet KLF, som fikk prisen for for beste britiske gruppe i 1992, og fikk lov til å opptre under showet.

Bandet takket for tilliten ved å spille en death metal-versjon av hiten sin, «3am Eternal». Opptredenen endte med at KLFs sjefsideolog Bill Drummond skjøt på publikum med en gammeldags maskinpistol ladet med løsammunisjon. Etter opptredenen kunngjorde konferansieren at «Ladies and gentleman, The KLF have now left the music business».

Men så er det Stordalen blir slått ned i kenguruskinnsskolene: For det hele ble toppet ved at KLF dumpet en død sau på etterfesten.

Se og Hør - et miljøproblem

Mye har vært sagt og skrevet om Se og Hør i det siste. Men det har vært lite fokus på ett problem.

For, det er kaldt i Bergen, og har man makkverk for hånden, passer det utmerket å brenne det. Men Se og Hør brenner virkelig skikkelig dårlig.

Ja, det gjelder også de dårligste journalistiske prestasjonene bladet rommer. Faktisk gjelder det til og med de mest patetiske reportasjene det glansede bladet inneholder.

I disse klimatider, anser jeg dette som et stort miljøproblem. Odd Johan og resten av Se og Hør er miljø-syndere. Hvis de selger så sinnssykt mange blader, er det da rart at Grønlandsisen smelter? At Nordpolen er i ferd med å bli en liten snøflekk?

Hvor er Kurt Oddekalv? Hvor er Fredrik Hauge? Og hvor er Helen Bjørnøy?

I utgangspunktet vil jeg påstå at Se og Hørs lesere neppe er blant de mest oppvakte og miljøbevisste blant oss. Uten å være for kategorisk, tør jeg å hevde at de kanskje trenger en liten dytt.

Men hva skal de gjøre? Resirkulere makkverket? Det er jo ikke nedbrytbart!

Og det kan vel ikke være noen som gidder å spise egg fra eggekartonger som en gang har vært en utgave av Se og Hør! Ikke engang om hønsene er aldri så frittgående.

Skal vi sitte stille hvis vi noen gang får greie på at melkekartongene våre, pakken med honnicorn, pizzakatongen som rommer middagen vår eller kanskje esken til den nyeste badeanden - tidligere har vært reportasjer om ymse c-kjendiser som kanskje er blitt narkomane, har forsøkt å ta selvmord, har ruset seg på sokkene sine, er nyforelsket eller kanskje bare rett og slett har et oppmerksomhetsbehov?

Jeg har vært i badeand-himmelen

Martin Vahls gate (LFKH): Polarprinsessa og Rockelailaen er de aller nydeligste.

Beklager den labre oppdateringen. Dette har skjedd siden sist (i vilkårlig rekkefølge):

Det har sluttet å regne.

Jeg vært i krigen. Mot Se og Hør. Uten sjekkhefte.

Jeg har sett Petter Stordalen breake.

Jeg har vært i badeand-himmelen med Kurt.

Jeg har lest boken til Håvard Melnæs.

Jeg gikk fra et nachspiel. Før samtlige deltakere begynte å danse på bordet - nakne.

Det er helt sikkert mer også, men det kommer jeg ikke på i farten. Men punkt fire i opplistningen, trenger nærmere beskrivelse. For på fredag, etter at jeg hadde hatt en noe slitsom dag på jobb, hadde jeg fått beskjed om å innfinne meg hos Rockelailaen klokken halv åtte.

- På en skala fra én til hundre, er tidspunktet for ankomst, hundre, sa Polarprinsessa, som også var i den ekstremt hemmelige komiteen.

Jeg rakk det så vidt. Kvart på åtte fikk undertegnede utdelt champagne, og ble bedt om å sette meg ned. Like etter kom en mann inn i stuen med to sinkbøtter med badeender.

Han satte én bøtte på det ene bordet, og én på det andre. Stuen og spisestuen til Rockelailaen var full av mennesker.

Så gikk Kurt Johannessen - barbeint, selvsagt - rolig rundt i huset. Vi andre satt som noen lys. Deretter kom han inn på kjøkkenet. Skrudde på springen på full guffe. Åpnet skapet. Tok ut to glass. Fylte dem med vann. Sakte. Og bar dem bort på bordet. Satte dem fra seg på to vilkårlige steder. Og gikk tilbake til skapet. Fant nye glass. Fylte dem med mer vann. Satte dem på bordet.

Slik fortsatte han. I nærmere én time. Da var det ikke en eneste skål, glass, bolle, eggeglass, panne, dyp tallerken eller kopp igjen i Rockelailaens skaper. Alt sto utover bordet. Fylt med vann. I midten sto bøttene med badeender.

Så gikk han. Uten å si ett ord. Bøttene tok han med seg. Men han lot to ender bli igjen.

Jeg har ikke bilder fra disse herlighetene, for de har broren til Polarprinsessa stadig inni kameraet sitt. Jeg skal selvsagt komme tilbake med fotobevis, dersom de innfinner seg.

Foreløpig får bare LFKHs leser ta mitt ord på det: Rockelailaen og Polarprinsessa er de aller nydeligste.

:-)