Alle gode ting er SYV

7-fjellsturen (LFKH): For en spreking! På ni timer gikk Sebastian fra Lyderhorn, via Damsgårdsfjellet, Løvstakken, Ulriken, Fløyen, Rundemanen og Sandviksfjellet - til mål.


STOLT: Sebastian har toppet det sjette fjellet, Rundemanen.



Sammen med Calle, startet familiens spreking i Gravdal klokken 09.00. Første topp var Lyderhorn.



Mer Lyderhorn (t.h.), og fra Damsgårdsfjellet kunne Sebastian se hem.



Deretter kom radarparet til Løvstakken.



Stadig Løvstakken - her med 360 graders utsikt to veier...



...og to veier til (Sebastian liker åpenbart svært godt å fotografere når han er på Løvstakken).



For her er altså ENDA litt mer Løvstakken...:-)



Og etter å (kun foto-messig altså) ha hoppet over Ulriken og Fløyen, ser vi her Askøy i all sin prakt fra Rundemanen. Og så, en drøy time etter, var gutten på plass hjemme hos sin vesentlig mer bedagelig anlagte mor - nydusjet og iført veldig, veldig stilig T-skjorte.

Oppsummering:

Sebastian liker ikke fruktsuppe.

På Ulriken har man IKKE næringsvett, siden man hadde STENGT kafeen og ikke solgte en eneste matbit.

Det var mest slitsomt å gå ned fra Ulriken.

Vaflene, kjøpt av noen jenter nederst i Bjørndalen, er det beste Sebastian og Calle har spist i sine liv.

Det er kjedelig å gå bak gamle damer som går altfor sakte i trapper.

Det er godt med alt som er gjort.

Man kommer ikke til å kunne gå i morgen.

Rock'n'roll i parken

Festplassen (LFKH): Sondre går rockering-Vegard i næringen.



Casiokids hadde plassert mikrofoner i en haug med leker, og lagde musikk live mens barna lekte i parken ved Festplassen i dag. Sondre syntes det rocket skikkelig.



Mens storebroren og Calle gikk 7-fjellsturen, hadde vi piknik med skiver, juice og is. Og mens de spiste, lagde Carmela og Sondre lyd hver gang humpedissen traff bakken. Kanskje ikke fullt så slitsomt som å gå opp Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Løvstakken, Ulriken, Fløyen, Rundemanen og Sandviksfjellet - men dog...

Følg Grand Prix LIVE

Beograd (LFKH): Størst av alt er Grand Prix. Deretter kjem visst OI.



0 min: Første OI! Hallo-damen til NRK har på seg Bobbysocks-kostyme. La det swinge, sier hun.

3 min: Andre OI! Hva var det der??! Here we go. En krysning mellom geit og puddel? Beograd vet å ønske Europa velkommen med stil. Det skal de ha.

6 min: Tredje OI! Er vert(innen) mann eller dame? Eller er det vertinnen?

41 min: Har vært borte litt. Trengte vin. Ble for mye OI. Har nå vært gjennom Romania, Storbritannia, Albania, Tyskland, Armenia, Bosnia-Hercegovina, Israel og Finland. I skrivende stund bidrar Kroatia med en gjeng menn med hatter. Men i bakgrunnen der kan jeg se noe som ser ut som en flaskeorkesterinstallasjon med rød konditorfarge oppi vannet. DET er plusspoeng, selvsagt. Dessuten rapper jo denne mannen, som vel er nesten 80 år...?

43 min: Jammen!? De spilte jo ikke på det? Hva var vitsen da?

47 min: Veldig lite vindmaskineri i sving her i år.

59 min: Å hjelpe meg. Det der var jo kledelig. Har hun svelt sin egen stylist? Er han under skjørtet? Vi snakker her veldig mye portugisisk skjørt. Men! De har vindmaskin!

63 min: Latvisk Piratpop! Har utvilsomt fått altfor lite oppmerksomhet til nå. De har til og med ratt med seg på scenen. Neste år synes jeg Norge skal sende Kaptein Sabeltann. Med Jan Fredrik Karlsen som manager, selvsagt. Sånn må det jo nødvendigvis bli.

67 min: Ååååå! Endelig Sverige. Pirelli-damen ser jo ut som en katt, men ok. Og tenk! 15 er lykkenummeret hennes!

71: Danmarks kjekkas har stoooore svetteringer under armene.

78 min: Ukraina har sendt en sexbombe som synger Shady Lady. Melk.no bringer en oppskrift på en smoothie som heter "Shady lady": Ingredienser: 5 dl cultura naturell, ca. ½ ss sitronsaft, 4 stk. kiwi, skivet og frosset, 1 stk. banan, skivet og frosset, 1 stk. appelsin, i båter og frosset, ca. 1 ss frisk basilikum og evt. litt sukker.

83 min: Frankrikes mann heter Sebastian. Og vår egen Sebastian er nå rasende. "Han er en skam for navnet Sebastian," mener 13-åringen her. Franskmannen ankom den nå leopardglinsende serbiske scenen i golfbil med en badeball under armen. Alle koristene hans har falske barter, og mannen synger så dramatisk at Ibsen blir en smågutt.

87 min: Oi, oi, OI! Aserbaijan debuterer i Grand Prix. Og de tar ikke lett på det. Ingredienser: Englevinger, opera, hardrock, lakk, lær, fyrverkeri, flammer, sølvhår, dansere i g-streng og til slutt ligger alle døde på scenen.

108 min: Maria hold on, hold on be stroooong!

126 min: Da er blåskjellene mine klare - akkurat samtidig som man ikke har lov til å stemme lenger. Faen og! Nå rakk jeg det jo ikke. Holder uansett en knapp på Aserbaijan, selvsagt... Mmmmmmmoules frites! Ja, for selv om de hadde både kenguru, sebra og antilope på Lerøy i dag, gikk vi for blåskjell.



164 min: Ja... Da er blåskjellene tømt, og vi er halvveis i stemmegivningen. Norge fikk nettopp ett poeng av Andorra. Tusen takk! Det er jo der Tor-Ove kommer fra, så det skulle bare mangle. I øyeblikket er Maria på en fjedeplass faktisk, men da bak Britney-kopien til Hellas og russeren som hadde en skøyteløper som sirkulerte rundt seg mens han sang. Rundt og rundt og rundt kjempefort. Ukriania er på tredjeplass, men mens jeg skriver her, har Norge sunket til en sjetteplass...sukk.

172 min: Nå er det Malta som stemmer. Norge fikk tre poeng. Russland leder foran Hellas. Ukraina på tredje. Så er det Armenia, og så er det Norge. Nå forteller den norske kommentatoren at den svenske Pirelli-damen lukter godt. Hun har nemlig stått ved siden av henne, sier hun...

173 min: Irland gir Norge syv poeng. Tolv poeng til pirat-popen. Flott. Selv sendte de jo en fugl, som riktignok ble misforstått i Øst-Europa, og ikke kom til finalen.

177 min: Ja, da er det Finland. Og de gir tolv hele poeng til Norge! Hurraaaaaa! Men så kommer frekke, frekke Kroatia, og gir oss ett usselt poeng. Men nå er det Sverige som skal stemme....

180 min: Tolv poeng fra Sverige!!! Av en veldig syk svenske, som drev og stammet på tull og prøvde å gi tolv poeng til Sverige.

182 min: For et veldig langt program dette er. Nå er det Russland som stemmer. De leder overleget, med over 50 poeng nå.

184 min: Russland har nå vunnet. Det er umulig å ta dem igjen. Dermed blir det Moskva 16. mai neste år. Skal vi dra? Ja, selvsagt skal vi det. Det er antakelig vi som skal representere Norge, når jeg tenker meg om.

186 min: Norge fikk en femte plass. Åtte av 43 land ga ikke Norge poeng. Sverige laaaangt bak. Tror de ble nummer 18. Og Storbritannia ble helt sist. Nå er det veldig mye russisk hurra her. Fyrverkeri. Både ute og inne. Russeren er barbeint og har åpen skjorte. Nå får vi vinnermelodien enda en gang, men de må brette ut plastmatten som de skal stå på skøyter på, så derfor er det en liten fyrverkeripause...

193 min: Da er det endelig over. Siden det ikke er lov å ha med levende dyr, blir det altså badeender som mimer på scenen i Moskva i mai neste år. Selv skal jeg spille kazoo og melodika, og i tillegg har jeg skjønt at det er nødvendig med følgende ingredienser hvis man skal være med i Grand Prix: Kjole til 400.000 kroner, blod, fyrverkeri, badeball, skøyteløper (Vi tar antakelig med Johan Olav Koss, evt. Ådne Sønderål), englevinger, fjær, lakk, lær, latex, sølvsko og helium - ja, og pirater, selvsagt. Masse, masse pirater.

Helt Tom

Sang til Solen

Å broder Sol, jeg hilser deg på denne velsignede morgen fordi du opplyser mit tun og gleder mit hjerte, jeg hilser deg og alle dine mangfoldige skapninger, særlig deg, søster rådyr, hilser jeg fordi du beskriver min elskedes ynde og tripper nervøst mellom bjerkenes kvinnelige skygger og slikker sol av et hemmelig blad.


Også deg, søster måltrost, hilser jeg, morgenens grålys slår du omkring din ekstatiske sang og slynger hver tone som spyd inn i nuet og gjør at mitt liv flammer opp i sekunder av sol, samtidig hilser jeg deg, broder svarttrost, du erindringens fugl som mykt fløyter årtuseners tungsinn ut av vårt eldgamle hjerte og sakte beretter om skogens enfoldige visdom, idag er du nesten forstummet og flyr lavt omkring med en buktende metemark ytterst i nebbet.


Jeg hilser deg, broder elg med den ærverdige mule, du skogspatriark som eter av småtrærnes topper og flekker av bark i små ruller med tekst fra en fortid vi andre har glemt, jeg hilser deg, stengrå og jordbrune broder som glir ut av ynglingekongenes tid og flyktig besøker vårt jorde i dag før du ruller avsted lik en høyhjulet stridsvogn som venter på brunstens signal.

Også deg, broder hønsehøk, hilser jeg, du ildfugl som kaster deg ned fra det ukjente og forsyner deg av mine meiser eg finker og flyr bort med rustrødt og gult i klørne, du hakker min ørlille verden av skjønnhet i stykker og gir den til gapende unger i redet. Jeg hilser deg, søster huggorm som samler på gift og kveiler deg sammen i en elegant og tabu-mørk muskel av redsel og renner så smidig som olje ned i min røys, jeg hilser deg, søster, om enn mine barn har troskyldige jordbærfingre og selv om jeg slår deg i hjel alt i morgen.

Jeg hilser dere, kråker, fortrolig med byens søppel og åkrenes gul, med hes gutterøst hilser jeg dere, gråbrødre, med fjær svart som min samvittighet, dere åtselfortærere og eggrøvere som jeg forgjeves har skutt på med hagle, men også deg, søster nøtteskrike, hilser jeg fordi du besøker vårt hasselkjerr og har et stykke himmel vevd inn over vingene, om enn dine rustbrune revefjær røper for meg hvilken røver du er.

En hilsen til deg, broder grevling, du tussmørkemann som holder hi i sandbakken sør for oss og kjenner vårt landskap fra innsiden, og deg, handelsmann, hilser jeg også, lik en smilende liten vårherre kjører du inn på vårt tun i en sommergrøn varevogn og gir oss idag vårt daglige brød og forlater oss gjerne vår skyld.

Å Broder Sol, jeg hilser deg fordi du lyser velsignelsen over oss den hele dag og lar venner besøke oss: Vi sitter beveget blant sommersyriner og taler foruten et ord fordi Du og dine mangfoldige skapninger taler i oss og usynlighetsheten har senket seg over oss som om vin var streifet av kjærlighet og vår korsfestelse mellom kjønnene glemt, derfor hilser jeg deg, søster honningbie som har slått deg til under mønet på huset med hele din summende familie, hør, denne dag er den sjeldne dagen da vi også har honning i cellene og ikke djevelskap i hjerte og munn.

Jeg hilser deg, søster sommervind med hendene fulle av insekter som bestøver mine perikum og rødknapp og mjødurt og tomater og bønner, jeg hilser deg som får engen til å danse og hvert gresstrå til å blinke som om det var pusset til helg, jeg hilser deg, søster mygg som spiller fiolin i mitt øre og blander mitt blod med ditt, idag er alt glemt, igår stakk du meg til blods da jeg forførte min elskede i gresset.

Deg broder brennenesle, hilser jeg også på grunn av din grønne edder og ditt barske vis som gjør haven mer spennende, og jeg glemmer aldeles ikke at sommerfuglene yngler i dag, likeså hilser jeg deg, søster edderkopp, ditt mørke stillferdige mønster kjenner jeg så vel, idag mater jeg deg med en halvdød flue for å vise min vennlighet, velsignet være ditt måltid når du om litt eter din mann, men heller ikke deg, broder gjøk, må jeg glemme, du legger pastellfarvede egg sangfuglenes reder, du er nyansenes mester og vet hvilke farve foreldrene ynder å ligge på, når jeg står under ditt gjøketre, ønsker jeg ikke, mine ønsker er oppfylt fordi du tåler min nærhet og tror på min grønne løgn.

Også deg, søster bekk, vil jeg hilse fordi du slynger deg om vårt hus og fordi du er ustadig og aldri den samme, det hender du renner igjennom mitt vesen. Til sist vi jeg hilse deg, søster mørke, du hviler tett under vår hånd og bak mitt hjerte og piler blant bladene rundt oss, du rører deg sakte under bordet og sover i brønndypet, du står der urørlig og søsterlig i bakgrunnen og holder vårt igår og imorgen i armene, jeg hilser deg som kjenner min flyktigste drøm, jeg hilser deg som ikke lar mine misgjerningers kors formørke meg på denne velsignende dag. Du, Broder Sol, skinner på vinen og brødet, vårt liv svever i lyset og lidelsen kjenner vi fortsatt, den ligger tålmodig som den vulkanske porfyr under våre føtter og alt liv som blir levet, idag er mitt hjerte en dansende solplett, for en gangs skyld er jeg til, Broder Sol.

(Harald Sverdrup)